Fredag markerer EU at det er 75 år siden den såkalte Schuman-planen som skulle sikre varig fred i Europa, første gang ble presentert.
9. mai 1950, fem år og én dag etter slutten på andre verdenskrig, la den daværende franske utenriksministeren Robert Schuman for første gang fram planen som skulle endre Europa.
Schuman-planen regnes i dag som selve grunnsteinen for dagens EU. Den var kort og godt å sette den franske og tyske kull- og stålindustrien under felles europeisk kontroll for å sikre freden i Europa.
En ny krig ville dermed ikke bare være utenkelig, men også materielt umulig.
– Verdensfreden kan ikke vernes uten skapende krefter like sterke som de farer som truer den, erklærte Schuman i en tale i det franske utenriksdepartementet.
Lenge etter sin død setter Robert Schuman fortsatt sitt preg på EU-hovedstaden Brussel. Blant annet er den store rundkjøringen der viktige EU-institusjoner er plassert – kommisjonen, Ministerrådet og utenrikstjenesten – oppkalt etter ham.
I 1951 ble Det europeiske kull- og stålfellesskap formelt opprettet som den første overnasjonale organisasjonen i Europa, med Tyskland, Frankrike, Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg som medlemmer.
Tanken var at organisasjonen skulle være åpen for deltakelse fra de andre europeiske landene.
I 1957 skiftet organisasjonen navn til Det europeiske fellesmarkedet (EEC), og i 1992 ble det nok et navnebytte til Den europeiske union (EU).
Med årene ble unionen stadig større: I 1973 ble Storbritannia og Danmark medlemmer av EEC, og på 1980-tallet føyde Hellas, Spania og Portugal seg inn i rekken, fulgt av Sverige, Finland og Østerrike i 1995.
I 2004 kom den hittil største utvidelsen da Ungarn, Kypros, Tsjekkia, Polen, Malta, Slovakia, Slovenia og de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen ble medlemmer. Tre år senere ble også Romania og Bulgaria med, før Kroatia som siste nåværende medlemsland ble innlemmet i 2013.
Dermed kom tallet på EU-land opp i dagens 27.
I dag står ytterligere åtte land i kø for å bli EU-medlem, blant dem Ukraina, Moldova og en rekke land på Balkan.
Samtidig har EU voksesmerter. Særlig har kravet om enstemmighet i budsjett- og utenrikssaker ført til stadig større problemer.
At samhold og samarbeid er veien til fred, er fortsatt et mantra for EU, der Europadagen 9. mai vil bli markert på ulikt vis.
I EUs medlemsland er det rigget til for en rekke ulike arrangementer. I tillegg vil viktige bygninger og landemerker bli lyst opp med EUs farger.
I Brussel blir den massive kommisjonsbygningen Berlaymont og rådsbygget Justus Lipsus åpnet for besøkende. Det samme gjelder EU-parlamentet.
– I en tid med global usikkerhet er EU et anker av stabilitet, skriver parlamentet i en pressemelding.
(©NTB)
