Det ble solgt under 20.000 nye boliger her i landet i fjor, det laveste tallet siden finanskrisen, ifølge Boligprodusentenes Forening.
Igangsettingen i første halvår var på samme nivå som i 2021, men falt i andre halvår. Nedgangen var stor for leiligheter i slutten av året. Mange prosjekter er lagt på is eller kansellert, og man ser dessverre oppsigelser og permitteringer i bransjen, melder foreningen.
– Salget har vært fallende i hele 2022, og for første gang siden finanskrisen ble det solgt færre enn 20.000 boenheter, sier administrerende direktør Lars Jacob Hiim.
Totalt ble det solgt 19.371 boenheter i 2022, noe som er 26 prosent under salget i 2021. For eneboliger er tallet 4.840 boenheter, 27 prosent under 2021-nivået. Antall solgte småhus var 3.727, en nedgang på 30 prosent. Tallet på solgte leiligheter var 10.804 boenheter, som er 24 prosent under 2021.
Boligåret har vært preget av stor usikkerhet. Ifølge Boligprodusentenes Forening har mange negative faktorer påvirket markedet samtidig: økte byggekostnader, høyere rente, inflasjon, redusert kjøpekraft, energipriser, krig i Ukraina og ettervirkninger av koronapandemien. I tillegg mener foreningen at langdryge plan- og byggesaksprosesser i kommunene har økt byggekostnadene og bremset mange prosjekter.
Administrerende direktør Hiim er bekymret for boligforsyningen i hele landet.
– En spesiell utfordring ser vi for Oslo og Akershus, hvor det ble solgt 3.077 færre boenheter i 2022 enn i 2021. Dette er en nedgang på hele 35 prosent, skriver foreningen.
Nå ber Boligprodusentenes Forening blant annet om at Norges Bank ikke setter opp renta ytterligere.
– Allerede gjennomførte rentehevinger må få tid til å virke. Nye rentehevinger vil ramme boligbyggingen og gi lavere produksjon og sysselsetting i hele landet, heter det.
Foreningen ber også om at kommunene må forenkle saksbehandlingen, fatte vedtak raskere og ikke stille fordyrende krav som øker byggekostnadene for nye boligprosjekter. Dessuten ber de om at Husbanken brukes aktivt for å sikre nok boligbygging gjennom økte utlånsrammer og mer treffsikre ordninger.
Under koronapandemien var salget av nye hytter historisk høyt. Nå ligger det på nivået som var før pandemien.
– Det er fortsatt bygging av hytter, men ordrereservene tømmes på grunn av lavt salg. Hytteprodusentene nedbemanner, og dette får ringvirkninger i andre distriktsnæringer, advarer Boligprodusentenes Forening.
