Med en flod av frisk likviditet klar for å strømme inn i finansmarkedene, er minste motstands vei for Bitcoin opp.
Du kan hevde at Bitcoin ikke har noen nytteverdi. Men du kan ikke benekte at Bitcoin har blitt et barometer for likviditet i de globale finansmarkedene.
Hvis likviditeten går opp, går prisen på Bitcoin opp. For å låne formuleringen til X-profilen @Globalflows (som har en god tråd om temaet her), så er Bitcoin en utløserventil for prisen på og kvantiteten av penger i finanssystemet.
Nå som sentralbankene er iferd med å skifte fra et regime med pengepolitisk innstramming til nye runder med rentekutt (og potensielt sterkere stimulanser), er global likviditet på vei opp, og vi står potensielt i den innledende fasen av en ny syklus av The Everything Bubble. I teorien skal derfor også bitcoinprisen opp.
Blytung sommer for Bitcoin
Nå, i virkeligheten har ikke det helt skjedd. Som Einstein sa, i teorien er det ingen forskjell mellom teori og praksis. Men i praksis er det.
I helgen touchet bitcoinprisen såvidt det var over $60.000. Men straks det nærmet seg åpning for de asiatiske markedene natt til mandag, viste det seg raskt, som har vært normen i det siste, at helgens momentum var fake.
Som kredittanalytiker Lawrence McDonald påpeker (riktignok med nesten uredelig kirsebærplukking av datoer) så har Bitcoin siden 2021 gått fra $59.000 til $59.000, på stedet hvil. Mens gull har steget fra $1.750 til $2.500.
Denne skribenten våger likevel å påstå at virkeligheten vil nærme seg teorien, allerede denne høsten. Men i det helt korte bildet er det flere faktorer som har bidratt til å holde bitcoinkursen nede.
Den første faktoren er systemisk, nemlig avviklingen av den globale carry-traden i japanske yen, som har lagt salgspress på ikke bare Bitcoin, men risk assets generelt.
De andre faktorene er mer idiosynkratiske til bitcoinmarkedet, som ikke har vært i nærheten av å matche aksjemarkedets rekyl etter skremselsskuddet fra Japan. Vi refererer da til salgspresset fra tyske myndigheters likvidering av sin bitcoinbeholdning og distribusjonen av bitcoin fra konkursboet etter den fallerte kryptobørsen Mt. Gox, (som vi har skrevet om tidligere i sommer). I tillegg kommer de ubekreftede rapportene om at US Marshal Service har påbegynt nedsalget av opptil 40.000 bitcoin konfiskert fra den nedstengte dypnettsmarkedsplassen Silk Road – ironisk nok like etter at både Donald Trump og RFK annonserte at de som president vil bruke de drøye 200.000 myntene myndighetene allerede eier, som starten på en strategisk beholdning av bitcoin.
Alle disse faktorene bør dog være forbigående.
Carry-trade comeback?
J.P. Morgan anslår at 75 prosent av carry-traden har blitt likvidert. Det resulterte i bratte fall i aksjemarkedene og at yenen styrket seg fra 162 (svakeste siden 1986) til 146 mot dollaren. Korreksjonen ble imidlertid kortvarig, siden Bank of Japan kapitulerte med en gang og lovte å ikke heve renten så lenge markedet skjelver. Ironien er dermed at carry-traden nå er like attraktiv som før, og det er prinsippet ingenting som står i veien for at den skal gjøre et comeback. Lån nesten rentefritt i yen, plasser pengene i amerikanske statspapirer og tjen heftig rentedifferanse, eller gå lengre ut på risikokurven og last opp med Nasdaq-aksjer, emerging markets og Bitcoin. Nyt reisen til neste krasj. Kom deg helst ut før sentralbankene må komme til unnsetning igjen. Rens og repetér.
Bad Gurl Yellens neste trekk
April er den eneste måneden den amerikanske staten går med overskudd. Tax day er 15. april. Det er kanskje ikke tilfeldig at Bitcoin toppet ut én måned før. Følgelig utsteder finansdepartementet mindre kortsiktig gjeld i andre kvartal enn resten av året, faktisk var balansen netto negativ med 297 millioner dollar.
Som krypto-investor Arthur Hayes skriver i et nylig essay om likviditetssituasjonen i finansmarkedene, har dette effekten å trekke likviditet ut av markedet. Hvorfor? Fordi resultatet er at bankvesenet istedenfor å kjøpe T-bills, parkerer mer penger hos sentralbanken, der de ikke bidrar til å pumpe prisene på finansielle aktiva.
Hayes spådde tidligere i år at Bitcoin ville falle midlertidig under $35.000, da han ventet en mini-bankkrise. Den spådommen var for tidlig og for dyp. Istedet fikk vi dippet under $50.000 i forbindelse med mini-krisen med den japanske carry-traden.
Som sådan hadde Hayes halvveis rett i at Bitcoin ville møte likviditetstrøbbel på kort sikt, på tampen av Federal Reserves innstrammings-epoke. Nå mener han at det er et tilbakelagt kapittel.
Ikke bare vil Fed skru på seddelpressen igjen fra september, men han anslår også at finansminister Janet “Bad Gurl” Yellen vil sprøye inn mellom $300 millioner og $1,05 billioner av frisk likviditet mellom nå og årsslutt, gjennom en kombinasjon av økt utstedelse av T-bills og å kjøre saldoen på statskassen (Treasury General Account) ned mot null. Hayes mener dermed at neste stopp for Bitcoin er $100.000.
Det krever en økning på over 70 prosent fra dagens nivå, som er mye å be om for en aktiva med markedsverdi på 1,15 billioner dollar. Men om både Fed og finansdepartementet, samt sentralbankene i Eurosonen, England og Japan setter seddelpressene i høygir, er det definitivt innenfor realistisk rekkevidde.
Det vil vi få en pekepinn på fredag, når Fed-formann Jay Powells holder sin etterlengtede tale i Jackson Hole. Alle øyne er nå på ham.
