(+) Utsikter for oljeetterspørsel i 2023

Russland var verdenes tredje største oljeprodusent, bak Saudi Arabia og USA, og verdens største eksportør av olje og flytende petroleumsprodukter til det globale markedet i 2021.

Bare Saudi Arabia eksporterte mer råolje enn Russland før invasjonen som preget fjoråret. I desember 2021 eksporterte Russland 7, 8 millioner bpd, hvor råolje og kondensat stod for 64 prosent eller rundt 5 millioner bpd.

Eksport av oljeprodukter lå på 2,85 millioner bpd. Vestens sanksjoner av en av verdens største oljeeksportører kom etter at Europa hadde nedprioritert energisikkerhet i en årrekke og i kjølvannet av en global pandemi og en verdensøkonomi som allerede var nede i knestående. Olje og energi ble spesielt presset av nedstengninger som følger av pandemien. Vi har sett på noen ulike faktorer som vil prege retningen på oljeprisen i 2023.

Fremtidig risiko forbundet med tilbud

Da Russland invaderte Ukraina mente enkelte olje-analytikere at det globale oljetilbudet fra Russland ville krympe med 3 til 3,5 millioner bpd. Dette var med på å løfte oljeprisen til nivåer vi ikke har sett på ett ti-år og med ett var den gryende energikrisen ett faktum, som følge av sanksjoner og nedprioritert energisikkerhet fra Eurosonen. I stedet for å unngå russisk energi helt, implementerte vesten strenge sanksjoner samtidig som energiutsultete nasjoner fremdeles hadde mulighet for å importere russisk energi. Russland har forsynt andre kjøpere med olje, importører som Kina, India og Tyrkia, og andre nye mellommenn gjennom hub-er i nord Afrika og Midtøsten. Det fallende tilbudet fra Russland har ett år etter invasjonen fått tid på seg til å bli priset inn i markedet og med det antas det at justeringer i russisk eksport vil ha mindre påvirkning på pris. Mulige nye tiltak fra vesten i form av pristak eller andre sanksjoner kan potensielt føre til andre russiske mottiltak og skape volatilitet i fraktmarkedet og oljepris.

Vi forventer en økning på tilbudssiden i flytende petroleumsprodukter i 2023, data viser en forventet vekst på over 2,5 millioner bpd y-o-y til 101 millioner bpd i snitt. Den største veksten vil komme fra det Nord Amerikanske markedet med USA på topp med en vekst på 1 til 1,2 millioner bpd. Veksten i USA avhenger av fortsatt økende bore- og kompletteringsaktivitet samtidig som private aktører fortsetter å bidrar. Norge forventes å bidra med en vekst på nærmere 400 000 bpd av flytende petroleums produkter i 2023 og Brasil er forventet å øke med nærmer 300 000 bpd.

Iran er på mange måter en joker på tilbudssiden, og geopolitiske krefter kan dempe veksten på Irans flytende petroleumsprodukter signifikant. Atomavtalen mellom Iran og vesten er et nøkkelpunkt i likningen hvis man ønsker at den forventede veksten på rundt 1 million bpd skal nå markedet.

Etterspørsel

Inflasjonsspøkelse og dempede økonomiske vekstutsikter har vektet tungt på oljeetterspørselen og vi forventer at etterspørselen etter flytende petroleumsprodukter fortsatt vil være flat frem i 1H2023. Inn i andre halvdel av 2023 forventer vi at etterspørselen vil ta av, men en seigere inflasjon og en aggressiv rentepolitikk fra Fed og ECB vil dempe etterspørselen også inn i andre halvdel av 2023. Vi forventer å se en etterspørsels vekst på mellom 1,8- og 2 millioner bpd i 2023 avhengig av de globale vekstutsiktene. Majoriteten av vekst i etterspørselen vil komme fra Kina som er forventet å øke med mellom 750 000 og 900 000 bpd. De sterke konsumsignalene fra Kina innen veitransport som snegler seg mot pre-pandeminivå og innenlands flyvninger som er tilbake til nivåer før pandemien viser at verdens største oljeimportør øker forbruket av petroleumsprodukter. Internasjonale flyvninger er enda bare på 20 prosent av pre-pandeminivå som gjør at det er et betydelig gap i forbruket av flydrivstoff. Hvis Kina klarer å levere på målene med gjenåpningen vil dette gapet smalnes og vi vil se petroleumsproduktveksten ligge tett opp mot 900 000 bpd. Vi følger tett med om BNP veksten i Kina kommer inn under eller over 5 prosent som vil har stor betydning for petroleumsprodukter, men også andre råvarer på et globalt nivå.

En vandrelysten finansnerd med tydelige spor av graphomania og bibliofili i blodet. Hans første møte med markedet bortsett fra noen kornete aksjekurser på 28" tekst TV, var igjennom Odin fondene i 2000 – 2001. Der diversifiserte han pengene ut på ODIN Offshore, ODIN Norden og ODIN Finland, helt tilfeldig. Etter å først dyppet stortåen forsiktig ned i vannet ble han etter hvert hektet. I 2002 gjorde han sin første handel i en enkeltaksje, Selskapet hadde ticker symbolet, STL- eller Statoil på folkemunne. Der kastet han alle kortene i panikk etter en liten korreksjon noen måneder senere, han elsket det! Nå kombinerer han sine to hobbyer, skriving og finans og smelter dem sammen til en lidenskap.