En «glemt» paragraf i Fed-loven gir Donald Trumps nyeste mann i sentralbanken muligheten til å tvinge lange renter ned. For investorer betyr det en ting: Yield Curve Control – rentekurvekontroll. Og for Bitcoin-maksimalister er konklusjonen klar – dette kan bli startskuddet for en eksplosjon mot én million dollar.
Stephen Miran ble bekreftet av Senatet mandag og tirsdag sverget inn som medlem av Federal Reserves styre. Han fyller det gjenværende vervet etter Adriana Kugler, med en term som varer til 31. januar 2026. I mellomtiden tar han permisjon fra sin faste jobb som leder av Trumps Council of Economic Advisers (CEA). Han blir dermed den første sittende regjeringsmedlem siden opprettelsen av det moderne Fed på 1930-tallet som også tjenestegjør i sentralbanken. Allerede onsdag kveld kaster han sin første stemme, når Fed etter alt å dømme kutter renten med et kvart prosentpoeng – i det som vil bli den første renteendringen siden desember i fjor.
Mirans «tredje mandat» – seddelpressen mobiliseres
I høringen tidligere i september trakk Miran frem en tredje – ofte oversett – del av Fed-statuttene: målet om «moderate langsiktige renter». Det satte i gang intens tolkning hos rentehandlere: Er dette politisk ryggdekning for å styre ned lange renter?
Bloomberg beskrev hvordan flere markedsaktører leste Mirans utspill som et tydelig signal om at administrasjonen vil bruke mandatet til å påvirke den lange enden av rentekurven: 10-, 20- og 30-årsrenter – med verktøy fra tilbakekjøp av statsobligasjoner (utstedelse av nye og likvide for tilbakekjøp av gamle og illikvide statsobligasjoner, slik Fed allerede praktiserer), til eventuelle nye pengepolitiske påfunn Miran kan trekke ut av ermet.
Flere forvaltere har allerede posisjonert seg for mulige ikke-konvensjonelle grep i langenden – historisk den enden av rentekurven som sentralbanken yter minst kontroll over. Forventningene øker for at det nærmer seg en ny runde med ekstraordinær pengepolitikk. Isåfall vil Fed som vanlig lage en alfabetsuppe av akronymer, men som alle vil være eufemismer for det vi på godt norsk kaller pengetrykking.
Bitcoin-vinkelen: $ 1 000 000
For krypto er dette potensielt høyoktan. Hvis Trump-administrasjonen med støtte fra Federal Reserve lykkes å manipulere ned de lange rentene, øker incitamentet til å søke harde penger uten politisk risiko. Dollaren svekker seg allerede over bred fjøl, ned til 1,18 mot euro og tilbake under 10 kroner.
Kryptoinvestor Arthur Hayes går hardt ut og sier at yield curve control kan sende Bitcoin til 1 million dollar. Hayes’ hypotese får støtte fra Matt Hougan, investeringsdirektør i kryptofondsforvalteren Bitwise.
«Provokatøren» som krasjet Feds apolitiske idyll
Stephen Miran har et rufsete rykte i akademiske kretser. WSJ tegner et skarpt portrett: Miran gikk fra en mislykket fondssatsing til å bli Trumps nøkkelmann mot det pengepolitiske etablissementet.
En 42-åring som liker «forbudte spørsmål» og har en historikk med heterodokse ideer. «Jeg kommer aldri til å påstå at jeg er den smarteste i rommet. Jeg er fornøyd med å være den mest irriterende i rommet,» har han uttalt.
Miran gjorde seg for alvor bemerket og havnet på Trumps radar etter et notat han skrev før valget i fjor høst. Tittelen var A User’s Guide to Restructuring the Global Trading System, men ideene i dokumentet ble på finansmunne kjent som «Mar-a-Lago-akkorden» – en referanse til Plaza-akkorden i 1985, der USA sammen med Storbritannia, Frankrike, Vest-Tyskland og Japan gikk inn for koordinert dollarsvekkelse.
I sin brukerguide presenterte Miran et arsenal av ukonvensjonelle fiskal- og pengepolitiske forslag for å svekke dollaren, bringe tilbake outsourcet industriproduksjon, forbedre handelsbalansen, og inflatere USA ut av landets tikkende gjeldskrise. Slik ville Miran løse paradokset som økonomer kaller Triffins dilemma.
Blant forslagene til Miran var også at presidenten burde få større kontroll over Federal Reserves pengepolitiske komité (FOMC) – inkludert muligheten til å avsette Fed-medlemmer på direkten. Idealet om en politisk uavhengig sentralbank? Det er bare pølsevev, ifølge Miran.
Allerede på sitt første rentemøte i kveld, står Miran fri til å bruke sin stemme – midt i Trumps press for kraftigere rentekutt.
Bessents kritikk av Feds «Mission Creep»
Samtidig har en annen av Trump-administrasjonens tungvektere, finansminister Scott Bessent, avfyrt en kraftsalve mot det han beskriver som Feds mission creep – at sentralbanken over årene har gått langt utover sitt opprinnelige mandat. Først i en lengre artikkel i The International Economy, fulgt opp av en kronikk i The Wall Street Journal.
Bessent advarer om at Fed har glidd inn i statsgjeldsforvaltning, spesielt i kjølvannet av finanskrisen, et område som tradisjonelt er finansdepartementets domene.
«Fed’s foray into the Treasury markets has drawn it into the realm of public debt management, a role traditionally overseen by the Treasury Department. This entanglement … creates the perception that monetary policy is being used to accommodate fiscal needs, rather than … price stability and maximum employment.»
Med andre ord, Bessent hevder at det egentlige hovedmålet til pengepolitikken er å dekke den amerikanske statens budsjettunderskudd, ikke å sikre prisstabilitet og full sysselsetting for befolkningen.
Bessents svar: Fed må tilbake til et smalere mandat og en mer målbar verktøykasse.
Latent konfliktlinje eller spill for galleriet?
Her ligger det potensielt en latent interessekonflikt mellom finansminister Bessent og Miran som nystøpt Fed-guvernør.
Bessent vil avpolitisere Fed, trekke sentralbanken tilbake til et smalere mandat og unngå at pengepolitikken blir fiskalpolitikkens forlengede arm – med Fed som gjeldslanger for staten.
Miran har løftet frem «moderate lange renter» som tredje mandat og antydet at presidenten bør få rett til å forme – og avsette – Feds ledelse i sitt bilde.
For markedene er det et signal om at «tredje mandat» ikke bare handler om renteverktøy, men om en mulig ny maktbalanse der Fed i økende grad tjener presidentens agenda.
Samtidig har også Bessent understreket Feds tredje mandat og behovet for å sikre lave langsiktige renter. Det har vært et sentralt budskap både i Bessents 3-3-3-plan og i hans hyppige medieopptredener som USAs fremste statsobligasjonsselger.
Ikke hør på hva de sier, se på hva de gjør
Så hvem skal vi tro på, Bessent eller Miran?
Denne skribenten tror vi bør ta Bessents uttalelser om Feds uavhengighet og en retur til en smalere pengepolitikk med en stor klype salt. Dette er noe han sier, for å opprettholde markedets tillit til sentralbanken. Men det er neppe noe han mener. For sannheten er at finansdepartementet trenger all hjelp det kan få fra sentralbanken for å selge alle statsobligasjonene som trengs for å dekke den amerikanske statens umettelige budsjettunderskudd.
Og selv om Bessent sier at pengepolitikken skal være politisk uavhengig, gjentar han vel så hyppig som sin sjef i Det hvite hus, at rentene bør være mye lavere enn de er i dag.
Nå som Trump er på god vei til å sementere sin kontroll over sentralbanken, er det god grunn til å ta ham, Bessent og Miran på ordet: Styringsrenten skal ned – og Bitcoin skal til en million dollar.
