Trump tar grep om Fed: Stephen Miran inn for å samkjøre renter, valuta og handelspolitikk

Først var det toll. Nå er det sentralbanken og pengepolitikken som står for tur. Siden Donald Trump igjen inntok Det hvite hus for åtte måneder siden, har han trinn for trinn utvidet sitt økonomiske maktapparat. Først kom den offensive tollpolitikken som han driver og forhandler med fortsatt. Men nå er turen også kommet til Federal Reserve.

Utnevnelsen av Stephen Miran til sentralbankens styre – formelt en midlertidig plass frem til januar 2026 – markerer starten på en strategisk dreining der presidenten kan få direkte innflytelse over rentenivå, valutakurs og kapitalflyt.

Stephen Miran – strategen bak planen

1. Kontrollert dollar-devaluering for å styrke amerikansk eksport.
2. Høye tollsatser for å beskytte innenlands industri.
3. Lavere renter for å stimulere investeringer og redusere statens lånekostnader.

Hirschman i praksis: Handel som maktstrategi

• Toll svekker avhengigheten av import.
• Svakere dollar gjør amerikanske varer mer konkurransedyktige og øker andres avhengighet av det amerikanske markedet.
• Lave renter sørger for at innenlands industri har billig kapital til å investere og ekspandere.

Tre økonomiske perspektiver på strategien

1. Keynesiansk syn
   Kan se positivt på kombinasjonen av ekspansiv finanspolitikk og lav rente for å stimulere etterspørsel. Men tollbasert importreduksjon kan gi inflasjonsstøt hvis produksjonskapasiteten er presset.
2. Østerriksk skole (Mises, Hayek, Schumpeter)
   Advarer mot politisk styrte renter og valutamanipulasjon. Kan føre til feilallokering av kapital, bobler i enkelte sektorer og smertefulle korreksjoner.
3. Merkantilistisk tradisjon
   Trumps linje minner sterkt om merkantilismen: Staten styrer handel, valuta og kreditt for å maksimere nasjonal fordel. Historisk ga dette kortsiktig vekst, men førte ofte til handelskriger.

Historiske paralleller

• Roosevelt (1930-tallet): Forlot gullstandarden, devaluerte dollaren og satte Fed under politisk kontroll for å bekjempe depresjonen.
• Plaza-avtalen (1985): Koordinert dollar-svekkelse mellom USA, Japan, Vest-Tyskland, Frankrike og Storbritannia.
• De Gaulle (1960-tallet): Konverterte franske dollarreserver til gull for å utfordre dollarens dominans – bidro til Bretton Woods’ kollaps.
• Erdogan (2010–2020-tallet): Presset rentene kunstig ned, svekket sentralbankuavhengigheten og utløste valutakrise.

Mulige scenarier 2025–2028

Global kontekst – mulige reaksjoner

• Kina: Kan svare med egen valutamanipulasjon eller selektive importrestriksjoner.
• EU: Kan vurdere klagesaker i WTO eller innføre mottiltak som rammer amerikanske eksportører.
• Fremvoksende markeder: Kan få kapitalflukt og valutauro dersom dollaren svekkes raskt.

Konsekvenser for markedene

• Kort sikt: Industri, råvarer og eksporttunge selskaper vinner.
• Lang sikt: Selskaper med høy importavhengighet og dollarbasert gjeld kan tape.

• Kort sikt: Statsobligasjoner kan stige på forventning om kutt.
• Lang sikt: Inflasjonsrisiko kan presse avkastningskravet opp, særlig på lange løpetider.

• USD kan svekkes mot råvarevalutaer (CAD, AUD, NOK).
• Volatiliteten vil øke, noe som gir både risiko og muligheter.

• Gull vil kunne styrkes enda mer som inflasjonssikring.
• Oljeprisen kan løftes både av svak dollar og økt geopolitisk spenning.

Hvorfor dette betyr noe for deg som investor

1. Valutabevegelser kan bli store – særlig i USD/NOK, med ringvirkninger for norske eksport- og importbedrifter.
2. Høyere volatilitet gir muligheter for tradere, men øker risikoen for fonds- og pensjonssparere.
3. Renter og inflasjon i USA vil påvirke globale kapitalstrømmer – inkludert prisingen av norske statsobligasjoner.

Politisk risiko og Fed-uavhengighet

Glenn Agung Hole: Strategisk vurdering