Først var det toll. Nå er det sentralbanken og pengepolitikken som står for tur. Siden Donald Trump igjen inntok Det hvite hus for åtte måneder siden, har han trinn for trinn utvidet sitt økonomiske maktapparat. Først kom den offensive tollpolitikken som han driver og forhandler med fortsatt. Men nå er turen også kommet til Federal Reserve.
Utnevnelsen av Stephen Miran til sentralbankens styre – formelt en midlertidig plass frem til januar 2026 – markerer starten på en strategisk dreining der presidenten kan få direkte innflytelse over rentenivå, valutakurs og kapitalflyt.
Det som startet som en handelsstrategi med høye tollsatser, er i ferd med å bli utvidet til selve kjernen av USAs økonomiske styringssystem. Pengepolitikken, som i generasjoner har vært forvaltet uavhengig av politiske sykluser, kan nå bli tett koblet til Trumps samlede økonomiske agenda.
For investorer betyr dette at rentevedtak, dollarkurs og handelspolitikk må analyseres som deler av én og samme plan. Den som kun ser på Fed isolert, risikerer å overse hvordan pengepolitikken er i ferd med å bli et aktivt verktøy i presidentens politiske og økonomiske strategi.
Stephen Miran – strategen bak planen
Miran, Harvard-utdannet økonom med bakgrunn fra kapitalforvaltning, har vært Trumps økonomiske rådgiver i flere år. Han er medforfatter av Mar-a-Lago-akkorden – en plan som kombinerer:
- Kontrollert dollar-devaluering for å styrke amerikansk eksport.
- Høye tollsatser for å beskytte innenlands industri.
- Lavere renter for å stimulere investeringer og redusere statens lånekostnader.
Der Fed tradisjonelt har vært forsiktig med å blande seg inn i handelspolitikk, vil Miran gjøre det motsatte: Bruke renten som et aktivt verktøy for å støtte Trumps industrielle og geopolitiske mål.
Hirschman i praksis: Handel som maktstrategi
Albert O. Hirschmans National Power and the Structure of Foreign Trade (1945) slår fast at handel skaper avhengighet – og at denne avhengigheten kan brukes som pressmiddel. Når ett land kontrollerer tilgangen til et viktig marked, kan det omsettes i politiske eller økonomiske konsesjoner.
Trump og Miran tilpasser dette til 2020-tallet:
- Toll svekker avhengigheten av import.
- Svakere dollar gjør amerikanske varer mer konkurransedyktige og øker andres avhengighet av det amerikanske markedet.
- Lave renter sørger for at innenlands industri har billig kapital til å investere og ekspandere.
Dette er ikke business as usual – dette er økonomisk stormaktspolitikk i sanntid, med Fed som en brikke på presidentens sjakkbrett.
Tre økonomiske perspektiver på strategien
- Keynesiansk syn
Kan se positivt på kombinasjonen av ekspansiv finanspolitikk og lav rente for å stimulere etterspørsel. Men tollbasert importreduksjon kan gi inflasjonsstøt hvis produksjonskapasiteten er presset. - Østerriksk skole (Mises, Hayek, Schumpeter)
Advarer mot politisk styrte renter og valutamanipulasjon. Kan føre til feilallokering av kapital, bobler i enkelte sektorer og smertefulle korreksjoner. - Merkantilistisk tradisjon
Trumps linje minner sterkt om merkantilismen: Staten styrer handel, valuta og kreditt for å maksimere nasjonal fordel. Historisk ga dette kortsiktig vekst, men førte ofte til handelskriger.
Historiske paralleller
- Roosevelt (1930-tallet): Forlot gullstandarden, devaluerte dollaren og satte Fed under politisk kontroll for å bekjempe depresjonen.
- Plaza-avtalen (1985): Koordinert dollar-svekkelse mellom USA, Japan, Vest-Tyskland, Frankrike og Storbritannia.
- De Gaulle (1960-tallet): Konverterte franske dollarreserver til gull for å utfordre dollarens dominans – bidro til Bretton Woods’ kollaps.
- Erdogan (2010–2020-tallet): Presset rentene kunstig ned, svekket sentralbankuavhengigheten og utløste valutakrise.
Mulige scenarier 2025–2028
Kortsiktig gevinst | Langsiktig risiko |
Kontrollert dollar-svekkelse på 5–10 % styrker eksportindustrien. | Importinflasjon hvis tollkostnader sprer seg i verdikjeden. |
Rentekutt stimulerer investeringer og aksjemarked. | Fed mister troverdighet, høyere risikopremie på USAs statsgjeld. |
Økt industriell aktivitet og sysselsetting. | Dollaren mister deler av sin reservevalutastatus, kapitalflukt. |
Global kontekst – mulige reaksjoner
- Kina: Kan svare med egen valutamanipulasjon eller selektive importrestriksjoner.
- EU: Kan vurdere klagesaker i WTO eller innføre mottiltak som rammer amerikanske eksportører.
- Fremvoksende markeder: Kan få kapitalflukt og valutauro dersom dollaren svekkes raskt.
Dette er ikke bare amerikansk innenrikspolitikk – det er et grep som kan utløse et helt nytt sett med internasjonale mottiltak.
Konsekvenser for markedene
Aksjer:
- Kort sikt: Industri, råvarer og eksporttunge selskaper vinner.
- Lang sikt: Selskaper med høy importavhengighet og dollarbasert gjeld kan tape.
Renter:
- Kort sikt: Statsobligasjoner kan stige på forventning om kutt.
- Lang sikt: Inflasjonsrisiko kan presse avkastningskravet opp, særlig på lange løpetider.
Valuta:
- USD kan svekkes mot råvarevalutaer (CAD, AUD, NOK).
- Volatiliteten vil øke, noe som gir både risiko og muligheter.
Råvarer:
- Gull vil kunne styrkes enda mer som inflasjonssikring.
- Oljeprisen kan løftes både av svak dollar og økt geopolitisk spenning.
Hvorfor dette betyr noe for deg som investor
- Valutabevegelser kan bli store – særlig i USD/NOK, med ringvirkninger for norske eksport- og importbedrifter.
- Høyere volatilitet gir muligheter for tradere, men øker risikoen for fonds- og pensjonssparere.
- Renter og inflasjon i USA vil påvirke globale kapitalstrømmer – inkludert prisingen av norske statsobligasjoner.
Politisk risiko og Fed-uavhengighet
Fed-uavhengigheten er en av grunnene til at amerikanske statsobligasjoner anses som verdens tryggeste investering. Dersom Fed oppfattes som et politisk verktøy, kan investorer kreve høyere risikopremie.
Et vedvarende tillitstap kan på sikt føre til at dollaren mister noe av sin reservevalutastatus – en prosess som rammet det britiske pundet på midten av 1900-tallet.
Glenn Agung Hole: Strategisk vurdering
Utnevnelsen av Stephen Miran til Federal Reserve må forstås som en del av et større skifte der USA ikke lenger skiller klart mellom økonomiske og geopolitiske virkemidler.
Dette handler ikke om enkeltstående rentekutt eller tollsatser, men om å endre selve spillereglene for hvordan amerikansk makt projiseres globalt.
Når pengepolitikken potensielt integreres med handelspolitikken, skapes en situasjon der finansielle beslutninger kan brukes til å oppnå strategiske mål langt utenfor økonomiens tradisjonelle sfære. En slik tilnærming kan være effektiv i en forhandlingssituasjon med rivaler som Kina, men den kan også teste grensene for hva allierte er villige til å akseptere.
Det virkelige strategiske spørsmålet er ikke om USA kan gjennomføre dette på kort sikt, men om det kan gjøre det uten å undergrave de institusjonelle pilarene som har sikret amerikansk økonomisk stabilitet i over et halvt århundre.
Fed-uavhengigheten, tilliten til dollaren og forutsigbarheten i amerikansk politikk er ikke bare tekniske detaljer – de er selve fundamentet for USAs evne til å tiltrekke kapital og beholde sin posisjon som verdensøkonomiens nav.
Lykkes strategien, kan den gi USA et betydelig fortrinn i en mer multipolar verden. Feiler den, kan den sette i gang krefter som ikke lar seg reversere – med ringvirkninger som strekker seg langt utover det økonomiske, og som kan endre balansen i det internasjonale systemet for godt.
Stephen Miran
- Harvard-utdannet økonom, tidligere kapitalforvalter, CEA-formann under Trump.
- Arkitekt bak Mar-a-Lago-akkorden (dollar-devaluering, toll, lavere renter).
Trumps økonomiske linje
- Lavere renter, svakere dollar, høyere tollsatser.
- Pengepolitikk som del av handel- og industristrategi.
Hirschmans teori
- Handel skaper avhengighet – kan brukes strategisk.
- Trump/Miran bruker dette for å styrke USAs posisjon.
Markedsimplikasjoner
- Aksjer: Industri, råvarer og eksportsektorer vinner kortsiktig.
- Renter: Kortvarig ned, langsiktig usikkerhet ved inflasjon.
- Valuta: USD kan svekkes, volatiliteten øker.
- Råvarer: Gull og olje kan styrkes.
Risikoer
- Svekket sentralbankuavhengighet.
- Potensielle mottiltak fra handelspartnere (valutakrig).
- Inflasjonsfare ved kombinasjon av toll og lave renter.
