(+) Trader du olje og råvarer – da bør du lese videre!

Brent olje har styrket seg fra 69 dollar til 81 dollar i kveld – prisen på olje har steget kraftig siste tiden noe som skyldes geopolitiske spenninger i Midtøsten og noe sterke impulser fra Kina. Men hva nå? I denne saken tar jeg for meg elementær risikovurderinger knyttet til posisjoner i råvaremarkedet!

Våre abonnenter har tjent godt på oljetrading siste årene, med over 900% avkastning siden sommeren 2023 – der stort sett alle handlene enten er lagt ut på X eller bak betalingsmur på Investornytt – har vi befestet posisjonen som det mediumet som gir innsikt.

Ukentlige oljerapporter av Jan Thore Bergsagel som jobber i Equinor har gjort at våre lesere er i forkant til å ta gode investeringsbeslutninger både i oljerelaterte aksjer så vel som posisjoner i råvaremarkedet.

Råvarer og belåning en farlig combo!

Svært mange av våre lesere sverger til bull og bear produkter. I denne saken ber jeg våre lesere reflektere litt over å være short/bear nå i ulike produkter. Det handler om å forstå risikoen.

Siste 16 mnd har jeg hatt aktive posisjoner i olje under 200 dager. Over 300 har jeg sittet på gjerde. Det reduserer risikoen betydelig. Men hvorfor det?

Nå som oljeprisen har steget betydelig skaper det også muligheter for et draw down. Altså at man kan spekulere i fall i oljeprisen. Dette vil jeg ikke anbefale nå. Det kan fort føre til at egenkapitalen utraderes om det skjer et betydelig hopp i oljeprisen.

Derfor er jeg ikke under noen omstendigheter short i olje nå! Jeg har tatt gevinst på olja som jeg satt long på og beholder 50% av posisjonen long. Jeg våger ikke å hegde nedsiden på noen måte.

Viktigheten av stopp loss

Det er viktig å ha en stopp loss i shortposisjoner i olje hvis det blir krig i Midtøsten på grunn av den store og uforutsigbare effekten slike hendelser kan ha på oljeprisene. Her er noen sentrale grunner:

1. Rask prisoppgang: Midtøsten er en av de største oljeproduserende regionene i verden. Konflikter eller krig i denne regionen kan føre til forstyrrelser i oljeproduksjonen og transporten. Dette kan raskt presse oljeprisene opp, ofte dramatisk. Hvis du har en shortposisjon, som er et veddemål på at prisen vil falle, kan en rask prisøkning føre til betydelige tap.

2. Usikkerhet og markedsvolatilitet: Krig i Midtøsten skaper stor geopolitisk usikkerhet, noe som ofte fører til økt volatilitet i oljemarkedet. Denne volatiliteten kan gi uventede og raske prisbevegelser, noe som gjør det risikabelt å holde en shortposisjon uten en stopp loss.

3. Risiko for ubegrenset tap: I en shortposisjon er tapene potensielt ubegrensede fordi oljeprisen teoretisk sett kan stige uten grenser. En stopp loss-funksjon hjelper til med å begrense tapene dine ved automatisk å lukke posisjonen når prisen når et bestemt nivå.

4. Sentimentstyrt prispress: Selv bare frykten for krig kan føre til spekulative kjøp, som raskt driver opp prisen på olje. Denne psykologiske effekten kan slå ut i markedsbevegelser før selve krigen eller konflikten faktisk rammer oljeproduksjonen.

Noen investorer hegder sine oljeposisjoner nå (som har steget mye siste tiden med bearposisjoner i olje) det anbefales ikke.

1. Yom Kippur-krigen (1973)

• Hendelsen: Yom Kippur-krigen startet 6. oktober 1973 da Egypt og Syria angrep Israel på den jødiske helligdagen Yom Kippur. Konflikten involverte flere arabiske land, og oljen ble raskt brukt som et politisk verktøy.
• Oljepriseffekt: Etter krigens utbrudd, erklærte de arabiske OPEC-landene en oljeembargo mot land som støttet Israel, særlig USA og Nederland. Dette førte til en global oljekrise.
  • Konsekvens: Prisen på olje steg dramatisk, mer enn fire ganger på kort tid. Før krigen var prisen på et fat olje rundt 3 dollar, men etter embargoen steg den til nesten 12 dollar innen januar 1974. Dette var den første store oljekrisen, og den førte til alvorlige økonomiske problemer globalt, inkludert resesjon og høy inflasjon.

2. Den iranske revolusjonen (1979)

• Hendelsen: Den iranske revolusjonen i 1979 førte til at sjahen av Iran ble styrtet, og Ayatollah Khomeini tok makten. Dette skapte store politiske omveltninger og forstyrrelser i Irans oljeproduksjon.
• Oljepriseffekt: Iran var på den tiden en av verdens største oljeprodusenter, og revolusjonen forårsaket et kraftig fall i produksjonen.
  • Konsekvens: Fra 1978 til 1980 økte oljeprisen fra omtrent 13 dollar til over 39 dollar per fat, en tredobling på svært kort tid. Dette utløste den andre globale oljekrisen, som bidro til økonomiske nedgangstider i mange vestlige land. Prisøkningen ble også forsterket av at Irak invaderte Iran i 1980, og dermed forlenget oljeusikkerheten.

3. Gulfkrigen 1 (1990–1991)

• Hendelsen: Gulfkrigen begynte i august 1990 da Irak under Saddam Hussein invaderte Kuwait, som er en stor oljeprodusent. Dette førte til internasjonale reaksjoner, og i januar 1991 begynte en USA-ledet koalisjon å frigjøre Kuwait.
• Oljepriseffekt: Umiddelbart etter invasjonen økte bekymringen for at konflikten kunne spre seg til andre oljerike land, spesielt Saudi-Arabia, og føre til store forstyrrelser i den globale oljeforsyningen.
  • Konsekvens: Oljeprisen steg raskt fra rundt 15 dollar per fat før invasjonen til nesten 40 dollar per fat kort tid etterpå, ettersom markedet fryktet store forsyningsproblemer. Prisen stabiliserte seg imidlertid etter hvert som krigen gikk mot slutten og Kuwait ble frigjort tidlig i 1991, og USA sikret stabiliteten i regionen.

4. Gulfkrigen 2 (Irak-krigen, 2003)

• Hendelsen: Den andre Gulfkrigen, også kjent som Irak-krigen, begynte i mars 2003 da en USA-ledet koalisjon invaderte Irak for å fjerne Saddam Hussein fra makten, delvis på grunn av mistanke om masseødeleggelsesvåpen.
• Oljepriseffekt: Før krigen var det bekymringer for at konflikten kunne føre til en stor oljekrise, og dette drev prisene opp allerede før invasjonen.
  • Konsekvens: Oljeprisen steg fra rundt 25 dollar per fat i slutten av 2002 til over 40 dollar per fat i begynnelsen av 2003. Etter invasjonen falt prisene midlertidig da markedet skjønte at Irak-krigen ikke ville føre til de store forstyrrelsene i forsyningen som mange hadde fryktet. Imidlertid fortsatte prisene å stige de påfølgende årene, delvis på grunn av ustabiliteten i regionen og generell økende global etterspørsel etter olje. I 2008 nådde oljeprisen et rekordhøyt nivå på over 140 dollar per fat.

Mitt klare råd nå er å ha noe» ikke all inn – men noe long i sin portefølje. Det er vel ikke slik at det vil bli fred uansett. Men markedet begynner nå å prise inn litt på oppsiden at Israel kan forstyrre Iran og deres stragiske knutepunkter ved et angrep.

Espen har jobbet med økonomi og etterretning i mange år i politiet. Espen har holdt foredrag om etterretning og granskning i finans i privat næringsliv. Han har ledet Investornytt satsningen til våren 2025. Han er tidligere profilert oljetrader med høy avkastning og hobby investor på Oslo Børs. Han gikk i April 2025 av som daglig leder i Investornytt og jobber nå som konsulent for både norske og internasjonale selskaper på deltid.