(+) Statistikk og Samfunskollaps

Det finnes løgner, forbannede løgner. Og statistikk. Sier ordtaket.

Til det må man legge til et fjerde punkt: revidering av statistikk.

Om det fortsatt var noen som stoler på myndighetsprodusert statistikk, er det enda mindre grunn til det etter gårsdagens revisjon av amerikanske sysseltsetningssifre.

Reviderte sifre avslørte at sysselsetningen i de tolv månedene til og med mars i år, var hele 818.000 lavere enn tidligere meldt. Det betyr at den månedlige sysseletningsveksten ikke hadde vært 242.000 per måned, men 174.000. 68.000 færre jobber per måned.

De reviderte sifrene fra byrået for arbeidsmarkedsstatistikk (BLS) kom en halvtime for sent, men kom ikke som noe sjokk. På forhånd var det ventet en nedskrivning på mellom 300.000 og opptil en million. Nettstedet Zerohedge advarte om at sysselsettingen var overvurdert med minimum 800.000 jobber allerede i mars. En skal heller ikke se bort fra ytterligere nedskriving når de endelige sifrene slippes neste år.

Dette er den nest største revideringen noensinne. Kun slått av nedjusteringen på 824.000 jobber i 2009, i kjølvannet av finanskrisen. En ting er at statistikken skurrer i krisetid når alle variablene er i unntakstilstand. Men når økonomien humper jevnt og trutt avgårde, bør det ikke være så vanskelig å telle hvor mange som er i jobb?

Markedet brydde seg ikke stort, dog. Antagelig siden dette både var gamle tall og ikke kom som noen overraskelse. Men, revideringen kaster ikke noe flatterende lys på BLS og den månedlige arbeidsmarkedsrapporten bønnetellerne deres koker opp første fredag hver måned – som markedet normalt legger stor vekt på.

Det reiser naturlig nok spørsmålet: bør markedet bry seg om den månedlige nonfarm payrolls-rapporten, når sifrene senere uansett blir revidert til det ugjenkjennelige?

Det virker å ha blitt verre de siste årene. Og finurlig nok er revideringene kraftig overrepresentert en vei. Fem av de seks siste månedene har tallene for måneden før blitt revidert, nedover. Det føyer seg inn i et mønster. En som ikke nøler med å si hva hun mener er Robert F. Kennedys visepresidentkandidat, Nicole Shanahan, som anklager BLS for å drive med politisk motivert propaganda, for å rosemale bildet av økonomien – og påpeker spydig at byrået har et budsjett på $750 millioner til disposisjon, for oppgaver privat sektor kunne gjort billigere og bedre.

En vesentlig mer lavmælt forklaring kommer fra tidligere BLS-sjef William Beach, som mener avviket skyldes en overvurdering av antall bedrifter.

For min egen del synes jeg det eneste tallet i den månedlige arbeidsmarkedsrapporten som er nogenlunde interessant, er arbeidsledighetsraten. Ikke fordi det nødvendigvis er et riktig mål på reell arbeidsledighet. Men fordi den har en mer sammenhengende utvikling fra måned til måned og nok gir et mer presist signal enn estimatene for månedlig jobbvekst, som spriker vidt.

Det har nok å gjøre med at den månedlige arbeidsmarkedsrapporten består av to undersøkelser. En av bedrifter og en av husholdninger. Sysselsetningsveksten beregnes fra den bedriftsundersøkelsen, og ledigheten fra husholdningsundersøkelsen.

Siden 2022 har det åpnet seg opp et stort gap mellom de to undersøkelsene. Det er langt flere jobber enn folk som har jobb.

Dette har to forklaringer. For det første er det langt flere som har flere jobber og deltidsjobber. Fordi det er stadig vanskeligere å brødfø en person på én inntekt, for ikke å snakke om en hel familie på én inntekt.

Og elefanten i rommet. Som selvsagt er innvandring, illegal innvandring.

Nå, som Jim Bianco påpeker, selv om anslaget for sysselsetningen har blitt kuttet med over 800.000, betyr ikke det nødvendigvis at alle disse jobbene har forsvunnet. Det kan hende at en god brøkdel av dem har blitt forflyttet, fra registrerte jobber til uregistrerte jobber. Siden 2021 har det ankommet et sted mellom 7-15 millioner illegale innvandrere til USA. Mange av disse jobber. Men veldig mange av dem er ikke registrert. Resultatet er at det grå eller svarte arbeidsmarkedet utgjør en stadig større del av det totale amerikanske arbeidsmarkedet. Effektene er blandet. Enten fanges de ikke opp av statistikken. Eller så kødder det til statistikken.

Som sådan er dårlig statistikk et produkt av et samfunn som revner i sømmene. Når samfunnet kollapser, kollapser også kvaliteten på statistikken.

Men vi får vel sette vår lit til at myndighetene har alt under kontroll? Au contraire.

Hvis du ikke trodde dette Muppet-showet kunne bli verre enn det allerede er, så er det bare å se dette klippet av handelsminister Gina Raimondo, som avfeide revideringen av arbeidsmarkedsrapporten som en konspirasjonsteori sådd av Donald Trump.

Så er det bare å rette blikket mot Fed-formann Jay Powells tale i Jackson Hole i morgen fredag. En ting som er sikkert er at nedskrivningen av sysselsetningen samt referatet fra forrige rentemøte, sementerer minimum et kvart prosentpoengs kutt i september. I skrivende stund er oddsen 70 prosent for kutt på en kvarting og 30 prosent sjanse for at Powell og komiteen dundrer til med et halvt prosentpoeng i en fei. I det litt lengre løp, og for aksjemarkedet, har det trolig liten betydning om det blir 25 eller 50 punkter. Det som betyr noe er endringen i reiseretning. Powells tale i morgen markerer starten på et nytt kapittel, med pengepolitisk lettelse. Så får vi håpe at han vet hva han gjør?

Utvandret serie-gründer, strategirådgiver, skribent og investor. Utdannet innen tradisjonell finans, men forlengst mistet troen på vestlige statsfinansers bærekraft og sentralbankenes styringsevne. Tror Bitcoin vil spille en stadig større rolle i fremtidens finansielle system. @MNReitan på X. markus.reitan@gmail.com