Nyheter

(+) Står verden foran en ny oljekrise?

(+) Står verden foran en ny oljekrise?
Publisert Sist oppdatert

Obs! Denne saken er over 12 måneder gammel.

Energisikkerhet er en avgjørende del av nasjonal sikkerhet, og europeiske ledere vil føre Europa fra krise til krise hvis de ikke forstår dette poenget

-Dr. Anas Alhajji

Mossad, en av verdens best belyste etterretningsorgan ble lørdag 7 oktober overrasket av den palestinske islamistgruppen Hamas, med det største angrepet på Israel på flere tiår. Tusenvis av raketter ble avfyrt i et koordinert angrep fra land, sjø og luft, bevæpnede Hamasstyrker tok seg over grensen og brakte gisler tilbake til Gazastripen. Flere hundre mennesker fra begge sider har mistet livet og tusenvis er skadet i kampene mellom Israel og Hamas.

Energisikkerhet er en avgjørende del av nasjonal sikkerhet, og europeiske ledere vil føre Europa fra krise til krise hvis de ikke forstår dette poenget

-Dr. Anas Alhajji

Mossad, en av verdens best belyste etterretningsorgan ble lørdag 7 oktober overrasket av den palestinske islamistgruppen Hamas, med det største angrepet på Israel på flere tiår. Tusenvis av raketter ble avfyrt i et koordinert angrep fra land, sjø og luft, bevæpnede Hamasstyrker tok seg over grensen og brakte gisler tilbake til Gazastripen. Flere hundre mennesker fra begge sider har mistet livet og tusenvis er skadet i kampene mellom Israel og Hamas.

Teheran gir økonomisk og politisk støtte til Hamas og andre palestinske militante grupper som var involvert i lørdagens angrep. Handlingene i Israel skaper hodebry for Biden administrasjonens Midtøsten kampanje hvor USA har prøvd å glatte ut forholdet mellom Saudi Arabia og Israel samtidig som de har vært i samtaler med Teheran. Irans talsperson for utenrikssaker, Nasser Kanaani uttalte at angrepet mot Israel var handlet i selvforsvar for et undertrykket palestinsk folk. Når en høytstående Iransk politiker går ut å oppfordrer muslimske land til å vise sin støtte til Palestina og USA på motsatt side gir sin fulle støtte til Israel blir veien kort til å trekke paralleller til Jom Kippur og den påfølgende oljekrisen.

Jom Kippur krigen

Det er 50 år siden, på dagen siden oktober-krigen i 1973 startet da Syria og Egypt overrasket Israel med et koordinert angrep 6 oktober. Som et svar på USAs beslutning om å forsyne Israel med våpen og bistand, besluttet OPEC å innføre embargo mot USA og andre vestlige land. Olje-embargoen førte til en voldsom økning i olje pris fra en pris på 29 dollar for et fat olje i oktober 1973 til 66 dollar i januar 1974. Dette skapte en global energikrise og bare noen få år etter signerte den gang president Gerald Ford EPCA (Energy Policy and Conservation Act) som skulle sørge for USAs energisikkerhet i fremtiden. Slik ble USAs SPR (Strategic Petroleum Reserves) dannet.

Chart: WTI. Den arabiske oljeembargoen satt fart på oljeprisen oktober 1973, og verden gikk inn i en energikrise

Investornytt kontaktet to av verdens fremste eksperter på oljesektoren for å høre hva de tror vil skje med oljeprisen fremover og om vi har en ny potensiell oljeembargo foran oss.

Torbjørn Kjus, Røkkes sjefsøkonom i Aker har lang fartstid som analytiker i oljemarkedet og spådde skiferoljerevolusjonen tilbake i 2012. Etter flere år som oljeanalytiker i London som en del av BPs middle distillates team, vendte han tilbake til Norge som oljeanalytiker i DNB Markets etter en kort periode som trader for Norsk Hydro i mellomtiden. Etter 11 år med analyser, foredrag og reising i DNB Markets ble han i 2019 hentet til Aker som sjefsøkonom.

Det er 50 år på dagen omtrent, siden Jom Kippur krigen og oljekrisen som fulgt den konflikten. Kan vi trekke paralleller fra Jom Kippur og dagens konflikt? Iran maner islamske landt til støtte om Palestina, kan dette føre til en ny embargo?

Dersom dette utvider seg til å bli en konflikt der Iran står i front så vil det automatisk tilspisse situasjonen mellom USA og Iran, ettersom USA automatisk støtter Israel. Samtidig pågår det diplomatisk arbeid støttet av USA for å normalisere relasjonen mellom Saudi Arabia og Israel. Iran er samtidig Saudi Arabias største rival i Midtøsten, så jeg tror ikke på noe embargo der Saudi Arabia deltar. Dersom potensialet kun er å miste fat fra Iran så kan Saudi demme opp for dette ved å øke sin produksjon. Reservekapasiteten i Saudi er stor nå som de frivillig har kuttet tilbake for å få lavere lagre og dermed høyere oljepris. Jeg tror dermed ikke på et embargo som kan sammenlignes med 1973.

Hvordan vil konflikten påvirke oljepris på kort og lang sikt?

Vi kan likevel få effekt på oljeprisen ettersom risikoen i regionen som eksporterer mest olje i verden øker etter dette Hamas-initierte angrepet. Israel vil føle seg tvunget til svært sterke mottiltak som sikkert vil analyseres som for kraftige i mange deler av verden. Effekten kan vare en stund og desto mer Iran er involvert, desto større er sjansene for at sanksjonene mot Iran igjen kan strammes og dermed gi lavere global oljeeksport. Jeg tror ikke på veldig stor effekt på oljeprisen, men noe blir det nok og det kan vare en stund.

Kan slik støtte fra Iran til Palestina styrke sanksjonene mot Iran?

Ja Iransk støtte til Palestina kan nok styrke sanksjonene fra vestlig verden mot Iran. Amerikanerne kan føle seg tvunget til å stramme til sanksjonene mot Iran, også det som gjelder eksport av olje ettersom Biden-administrasjonen nok kommer til å få et massivt press innad i USA fra sterke pro-israelske grupperinger på å støtte Israel på alle mulige måter. Biden vil helst ha lavere oljepris, men nå har jo oljeprisen falt ti dollar fatet på kort tid så startpunktet er noe bedre for å stramme til Iran-sanksjoner.

Dr. Anas F. Alhajji er en verdenskjent ekspert på energimarkeder, forsker, forfatter og foredragsholder med mer enn 900 publikasjoner, artikler og spalter på sitt navn. Han gir råd til regjeringer, selskaper, finansinstitusjoner og investorer om ulike spørsmål knyttet til energimarkeder. Han fokuserer på utsikter for olje- og gassmarkeder, energigeopolitikk, energisikkerhet og virkningen av banebrytende teknologier på tilbud og etterspørsel etter energi.

Det er nesten 50 år siden Jom Kippur-krigen, kan vi trekke noen paralleller fra dagens konflikt til Yom Kippur og den påfølgende oljeembargoen?

Nei. Situasjonen er helt annerledes. Mange lærdommer ble hentet. De viktigste punktene vi lærte fra den perioden er hovedsakelig økonomiske: prisregulering er dårlig, og fiskale og pengepolitiske tiltak kan bidra til å dempe virkningene av kraftige økninger i energiprisene. På den politiske siden: embargotiltak og sanksjoner fungerer ikke, men de blir pålagt for sin symbolske verdi.

Hvordan vil konflikten påvirke oljepris på kort og lang sikt?

Teoretisk sett burde det ikke være noen innvirkning i det hele tatt. Ingen av områdene produserer olje, og Israels oljeforbruk er lite. Men oppfatninger betyr noe. Noen tradere kan tro at Saudi-Arabia eller Iran vil reagere. Noen mediekanaler vil snakke om konflikt i Midtøsten» selv om konflikten foregår i et lite område av det. Bruken av termen Midtøsten» skremmer vanligvis noen investorer og tradere.

Vår oppfatning er at konflikten vil ha liten innvirkning på oljemarkedet. Imidlertid vil oljeprisene øke litt på grunn av de nevnte grunnene.

Iran har oppfordret islamske land til å støtte det palestinske folket. Kan vi se en ny oljeembargo?

De har sagt dette i over 40 år. Hvis de er alvorlige, la dem da følge opp med handling og begynne å redusere oljeeksporten.

Har du noen avsluttende kommentarer Dr. Anas?

Energi og politikk er sammenkoblet. Energi har blitt brukt som et våpen tidligere, og vi ser det foran øynene våre i dag når det gjelder Russland, USA og Europa. Vi ser også hvordan Israel bruker det i Gaza. Dette er viktig for å forstå hva Iran gjør i Irak, Syria og Libanon. Å gjøre disse landene avhengige av Iran betyr at Iran sitter med kortene. Energisikkerhet er en avgjørende del av nasjonal sikkerhet, og europeiske ledere vil føre Europa fra krise til krise hvis de ikke forstår dette poenget. Fornybar energi er bare en liten del av løsningen, ikke hele løsningen.

En vandrelysten finansnerd med tydelige spor av graphomania og bibliofili i blodet. Hans første møte med markedet bortsett fra noen kornete aksjekurser på 28" tekst TV, var igjennom Odin fondene i 2000 – 2001. Der diversifiserte han pengene ut på ODIN Offshore, ODIN Norden og ODIN Finland, helt tilfeldig. Etter å først dyppet stortåen forsiktig ned i vannet ble han etter hvert hektet. I 2002 gjorde han sin første handel i en enkeltaksje, Selskapet hadde ticker symbolet, STL- eller Statoil på folkemunne. Der kastet han alle kortene i panikk etter en liten korreksjon noen måneder senere, han elsket det! Nå kombinerer han sine to hobbyer, skriving og finans og smelter dem sammen til en lidenskap.
Picture of Jan-Thore Bergsagel
Bjeffet frem av Labrador