Sløseriombudsmannen: – Kjedelig statsbudsjett

Regjeringen la onsdag fram et rekordhøyt statsbudsjett på over 2.000 milliarder kroner, med et oljepengeuttak på 579,4 milliarder. Mens statsrådene snakker om trygghet og tillit, mener Sløseriombudsmannen Are Søberg at det mangler vilje til å rydde opp i de store kostnadene som vokser år for år.

— Det var egentlig et ganske kjedelig statsbudsjett. De store postene er velferd og forsvar, og begge deler øker kraftig. Det betyr at det egentlig ikke er rom til å gjøre noe nytt. Politikerne har allerede nådd taket på handlingsregelen, sier Søberg til Investornytt.

Han peker på at budsjettet i praksis bare viderefører mønstre fra tidligere år, uten strukturelle grep.

— Det er en videreføring av alt man allerede har gjort. På mange måter kunne dette like gjerne vært en kopi av fjoråret, bare justert for inflasjon.

Alle vil ha mer, men potten er tom

Arbeiderpartiet må nå forhandle med SV, MDG og Senterpartiet, men Søberg tror alle fire partiene vil kreve økte utgifter de ikke har dekning for.

— Senterpartiet vil ha mer til jordbruket, SV vil ha mer bistand, og MDG vil ha mer klima. Men alle møter samme tak, det er rett og slett ikke mer å hente. Dermed blir dette en kamp om symbolsaker, ikke reell omprioritering, forteller han.

Universiteter drukner i penger

— Universitetene har i 13 år hatt problemer med å bruke opp midlene de får. Hvert år må de ha ekstraordinære styremøter for å finne ut hvordan de skal klare å bruke pengene. Likevel får de en normal økning på tre–fire prosent. Jeg foreslår at de slipper den lidelsen, ved å få mindre penger.

Han mener milliardene som renner inn i Innovasjon Norge, Investinor og Nysnø er like bortkastet.

— De ordningene kunne med fordel legges ned. Man kunne tatt inn mange milliarder der uten å ramme de svakeste.

Bistand uten effekt

Regjeringen foreslår 57 milliarder til bistand og 85 milliarder til Ukraina. Søberg mener pengene fordamper i symbolpolitikken.

— Jeg har mye å gå på med bistand som ikke fungerer. Fagfolk har lenge sagt at vi bør gi til færre land. Resultatene målt økonomisk vekst i mottakerlandene er tilnærmet null. Da burde man pause og rydde opp, ikke videreføre alt som før.

— Det virker som bistand ofte videreføres fordi det ser bra ut politisk, ikke fordi det faktisk virker.

Staten øker forbruket, mens folk får smuler

Ifølge Sløseriombudsmannen har oljefondets rolle blitt forvrengt. Han nevner samfunnsøkonomen Martin Bech Holte, som skrev at oljefondets avkastning opprinnelig skulle deles mellom staten og skattebetalerne.

— Det er ganske tydelig at hele den gevinsten går til økt forbruk. Hadde man holdt fast ved intensjonen, kunne det gitt enorme lettelser for økonomien til folk. Mye mer enn den symbolske tusenlappen i skattekutt vi får nå.

Handlingsregelen reddet oss for 200 milliarder

Et av områdene Søberg faktisk roser politikerne for, er endringen av handlingsregelen i 2017, da oljepengebruken ble redusert fra 4 til 3 prosent.

— Hadde handlingsregelen fortsatt vært på 4 prosent, hadde vi brukt 200 milliarder mer i år. De som innførte det kuttet, har faktisk spart oss for enorme summer. Det er nesten det eneste virkelig disiplinerte grepet jeg kan huske de siste årene, avslutter han.