Selskaper kan bli pålagt å rapportere om klimarisiko

Børsnoterte selskaper verden over må fortelle aksjeeierne om finansielle risikofaktorer. Nå kan risikoen tilknyttet klimaendringer bli en del av dette. Et viktig steg for klimaet, mener forskere.

Av Nancy Bazilchuk

Klimaendringene er reelle og foregår nå, fra permafrosten som smelter i Arktis til de massive oversvømmelsene i Pakistan og økt risiko for ødeleggende orkaner flere steder på kloden.

Så hvorfor må ikke børsnoterte selskaper rapportere om hvordan deres forretninger påvirker klimaet og hvordan klimaendringene kan påvirke selskapets økonomi? I USA har The US Securities and Exchange Commission (SEC) foreslått en ny regel som kan endre nettopp dette. SEC er et amerikansk føderalt tilsyn som har ansvar for handelen med verdipapirer.

Vi kan ikke håpe på å endre økonomien i en mer bærekraftig og stabil retning før finanssektoren får tilgang til og kan svare på signaler om klimarisiko.

SEC foreslo regelendringene i mars med 14.000 innspill fra publikum. Om regelen blir vedtatt, kan den gjelde for alle børsnoterte selskaper i USA, selv om de ikke er basert i landet.

Fire forskere gir sin støtte til forslaget i en ny kommentar i magasinet Science. Dette inkluderer professor Edgar Hertwich, international chair i industriell økologi ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU.

– Vi kan ikke håpe på å bevege økonomien i en mer bærekraftig og stabil retning før den finansielle sektoren kan få tilgang til og respondere på signaler om klimarisiko, skriver forskerne.

En advarsel fra Den store resesjonen

Forskerne peker på at klimaendringer gir mange ulike risikoer, både nåværende og fremtidige.

De fysiske risikoene inkluderer hevingen av havnivået og ekstremvær som kan påvirke de fysiske ressursene som et firma eier. Det finnes også en risiko for å bli saksøkt av folk eller firmaer som påvirkes av klimaendringer og som kan argumentere for at et firma har hatt en finger med i å skape problemet.

Men den største risikoen er det forskerne kaller en overgangsrisiko. Dette er når et firmas ressurser mister sin verdi på grunn av endringer. Det kan for eksempel gjelde et oljeselskap med sine brønner, raffinerier og rørledninger når samfunnet går vekk fra fossile brennstoff, og inntektene til selskapet går ned som en følge av det.

Avhengig av hastigheten på endringene til grønnere teknologier, kan noen av disse ressursene plutselig miste hele verdien, sier forskerne. Det kan for eksempel gjelde reservene av fossile brennstoff.

– Rundt 50 prosent av standardporteføljen til en gjennomsnittlig europeisk finansinstitusjon er eksponert for overgangsrisikoer. Det gjelder når vi ikke bare ser på risikoen fra selskaper som driver innenfor fossile brennstoff, men også ta med karbonintensive sektorer som landbruk, aluminium og stål, skriver forskerne.

Om selskaper ikke er nødt til å rapportere om og anerkjenne hvordan disse risikoene kan påvirke økonomien deres, kan det påvirke stabiliteten til hele det finansielle systemet, sier de.

– Som vi lærte av Den store resesjonen, kan systematisk risiko lede til en smertefull resesjon og stor grad av arbeidsledighet, skriver Hertwich og kollegaene.

Allerede pålagt i noen land

Frankrike, New Zealand, Japan og Storbritannia pålegger allerede store selskaper å rapportere om finansiell risiko tilknyttet klimaendringene, sier forskerne.

Fordelen med å gjennomføre den foreslåtte regelendringen fra SEC er at den vil gjelde for både amerikanske og internasjonale selskaper som er notert på de amerikanske børsene.

Å avsløre klimarisikoene ved å bruke SEC-tilnærmingen ville bety at mer eller mindre alle selskaper må rapportere på den samme måten etter de samme reglene. Det hindrer selskaper i å gi et villedende bilde av klimarisikoene deres, skriver forskerne.

Klimastresstest

Et felles regelverk og krav for rapportering er viktig fordi det gir markedets investorer og låneinstitusjoner muligheten til å foreta velinformerte avgjørelser.

Selv om disse kravene blir begrenset av SEC-regelen om at den bare gjelder for selskaper som handles i USA, kan det ha en smitteeffekt overfor andre selskaper, mener forskerene.

– Selskaper i land der slik rapportering ennå ikke er pålagt kan også få større åpenhet for å holde tritt med multinasjonale selskaper som er underlagt reglene i USA; sier Jeffrey Shrader fra Columbia University, en av medforfatterne av artikkelen.

Denne informasjonen vil også gi mulighet for å gjennomføre såkalte stresstester. Dette gjøres av regulatorer eller sentralbanker som vurderer selskaper evne til å motstå store endringer i markedet.

Hjelper til med å forutse hvordan markedet reagerer

Nasjonale og internasjonale retningslinjer vil sannsynligvis påvirke hvordan firmaer opererer i framtida. De kan bli pålagt ekstra skatt eller å fase ut bruken av fossile brennstoff. En klimastresstest kan hjelpe til med å forutse hvordan ulike selskaper og globale finansielle markeder vil reagere på endringer-

– Makroøkonomiske modeller og klimastresstester vil også ha store fordeler av åpenhet rundt klimarisikoer, sier Givi Melkadze fra Georgia State University, en annen av medforfatterne av artikkelen.

Den foreslåtte regelen vil pålegge firmaer å beskrive sine egne utslipp av klimagasser og hva klimamålene deres er. De må også vurdere sine klimarelaterte risikoer og ledelsesstrategier som vil hjelpe dem med å forberede seg på nye klimaretningslinjer og de økte kostnadene knyttet til utslipp av klimagasser.

Fra og med 2025 vil store selskaper også bli nødt til å rapportere i større detalj omkring hva slags klimafotavtrykk de mener produksjonen og bruken av produktene deres gir.

Forskere må bidra sterkere

Gemini.no utgis av Sintef og NTNU. Nettstedet inneholder allmennrettede forskningsnyheter om teknologi, energi og miljø, naturvitenskap, fisk og havbruk, nyskaping, helse, samfunn og humaniora.