Nyheter

(+)Renten, den skal bare en vei akkurat nå den

(+)Renten, den skal bare en vei akkurat nå den
Publisert Sist oppdatert

Obs! Denne saken er over 12 måneder gammel.

Har du noen gang lurt på hvordan økonomien fungerer og hva som påvirker aksjemarkedet? Annet enn ca alt som foregår rundt oss i disse dager? Sier noen at hvete er hot, så spretter prisen, helt til en demning brister i Østen, hvor vannet kan ha mulighet til å slå ut en kornåker, da er det bare å gå short. Annet enn slikt vas er det langt viktigere indikatorer der ute. En av de som gir oss innsikt i hvordan det står til med økonomien er Purchasing Managers Index (PMI). PMI er som en slags temperaturmåler» for økonomien, og den kan hjelpe oss med å forstå om økonomien er på vei opp eller ned.

PMI i inn med teskje format» , står for Purchasing Managers Index, og den er basert på en undersøkelse blant innkjøpssjefer i ulike sektorer. Disse sjefene gir oss informasjon om aktivitetsnivået i produksjonen og servicenæringene. PMI er som et slags rapportkort» for de av oss som fikk slikt i skolen, å den forteller oss om økonomien er i vekst eller nedgang. Hvis PMI er over 50, betyr det at økonomien er i vekst, mens en verdi under 50 indikerer en nedgang. Rapporten som kom ut for Norge i denne uken, var forøvrig 56,7 som er KJEMPEBRA det, helt til man ser at det var 40 bedrifter som svarte, mot 70 sist mnd. Her er det altså store muligheter for at de som skal svare slikt, står i is-kø nede på dyreparken, eller sitter med 60kr popcorn å ser film inne i trollet på hunderfossen enda.

PMI påvirker økonomien ved at den speiler økonomisk aktivitet. Når PMI er høy, betyr det at bedriftene er optimistiske og har økt etterspørsel etter produkter og tjenester. Livet går på skinner og etterspørsel er høy, som igjen fører til økt produksjon, flere jobber og generell økonomisk vekst. På den annen side, hvis PMI er lav, kan det indikere at bedriftene er mer forsiktige og har redusert etterspørsel. Dette kan føre til lavere produksjon, færre jobber og en nedgang i økonomien. Dette har vi vært igjennom flere ganger nå, så jeg trenger nok ikke å skrive om teorien rundt tilbud og etterspørsel opp i mot inflasjon og deflasjon.

Har du noen gang lurt på hvordan økonomien fungerer og hva som påvirker aksjemarkedet? Annet enn ca alt som foregår rundt oss i disse dager? Sier noen at hvete er hot, så spretter prisen, helt til en demning brister i Østen, hvor vannet kan ha mulighet til å slå ut en kornåker, da er det bare å gå short. Annet enn slikt vas er det langt viktigere indikatorer der ute. En av de som gir oss innsikt i hvordan det står til med økonomien er Purchasing Managers Index (PMI). PMI er som en slags temperaturmåler» for økonomien, og den kan hjelpe oss med å forstå om økonomien er på vei opp eller ned.

PMI i inn med teskje format» , står for Purchasing Managers Index, og den er basert på en undersøkelse blant innkjøpssjefer i ulike sektorer. Disse sjefene gir oss informasjon om aktivitetsnivået i produksjonen og servicenæringene. PMI er som et slags rapportkort» for de av oss som fikk slikt i skolen, å den forteller oss om økonomien er i vekst eller nedgang. Hvis PMI er over 50, betyr det at økonomien er i vekst, mens en verdi under 50 indikerer en nedgang. Rapporten som kom ut for Norge i denne uken, var forøvrig 56,7 som er KJEMPEBRA det, helt til man ser at det var 40 bedrifter som svarte, mot 70 sist mnd. Her er det altså store muligheter for at de som skal svare slikt, står i is-kø nede på dyreparken, eller sitter med 60kr popcorn å ser film inne i trollet på hunderfossen enda.

PMI påvirker økonomien ved at den speiler økonomisk aktivitet. Når PMI er høy, betyr det at bedriftene er optimistiske og har økt etterspørsel etter produkter og tjenester. Livet går på skinner og etterspørsel er høy, som igjen fører til økt produksjon, flere jobber og generell økonomisk vekst. På den annen side, hvis PMI er lav, kan det indikere at bedriftene er mer forsiktige og har redusert etterspørsel. Dette kan føre til lavere produksjon, færre jobber og en nedgang i økonomien. Dette har vi vært igjennom flere ganger nå, så jeg trenger nok ikke å skrive om teorien rundt tilbud og etterspørsel opp i mot inflasjon og deflasjon.

For vår del, investorene har PMI særlig påvirkning på aksjemarkedet. Når PMI er høy og økonomien er i vekst, kan det gi investorene tillit til at selskapene vil oppleve økt etterspørsel og bedre resultater. Dette kan føre til økt interesse for aksjer og en oppgang i markedet. På den annen side, hvis PMI er lav og økonomien er i nedgang, kan investorene bli mer forsiktige og redusere sin eksponering mot aksjer. Dette kan føre til nedgang i markedet, akkurat som teorien rundt tilbud og etterspørsel. Problemet i disse dager er at alt er bullish, uansett hviken informasjon som kommer ut. Men det er uansett viktig å følge med på rapportene når de kommer, for det er blant annet disse Ida og NB legger til grunn når de skal justere renten..

PMI er viktig å følge med på fordi det gir oss innsikt i økonomisk aktivitet og kan hjelpe oss med å forutsi økonomisk vekst eller nedgang. Dette er nyttig for både bedrifter og investorer. Bedrifter kan bruke PMI til å vurdere etterspørselen etter deres produkter og tilpasse sin produksjon og strategi deretter. Investorer kan bruke PMI til å vurdere markedstrender og ta informerte beslutninger om sine investeringer.

For å runde av kan man si at Purchasing Managers Index (PMI) er en viktig indikator for å vurdere økonomisk aktivitet, aksjemarkedets ytelse og rentenivåer. Ved å analysere PMI-tallene kan økonomer, investorer og analytikere få innsikt i økonomisk vekst eller nedgang, identifisere trender og mønstre, og ta informerte beslutninger. PMI kan påvirke aksjemarkedet ved å signalisere økt eller redusert etterspørsel etter produkter og tjenester, og det kan også påvirke rentenivåene ved å indikere inflasjon og økonomisk vekst. Samtidig er det viktig å vurdere betalingsevnen til enkeltpersoner og bedrifter, spesielt i et marked hvor rentene stiger hurtig og det er en kreditt- og bankkrise.

I et marked med økende renter og en kreditt- og bankkrise som står ved neste veikryss, er det økt risiko for husholdninger og deres betalingsevne. ( tenk tilbud/etterspørsel og hvem som må ta regningen når leddet ikke lengre er likvid, feks: næringseiendom. Så gir atter en gang » jeg er redd» tegningen over, mening. )

Det er viktig å vurdere denne risikoen og utvikle strategier for å beskytte husholdningene og deres økonomiske situasjon. Dette kan inkludere å redusere gjeldsbyrden, øke inntekten, diversifisere investeringene og opprettholde en god kredittvurdering. Videre bør vi være oppmerksomme på potensielle risikoer og utvikle en grundig forståelse av markedet og sektorene det investeres i. Med andre ord, selg alt man har på finn.no, klipp kredittkortet i to og betalt ned det man kan.

For å opprettholde en sunn økonomi, er det også viktig at sentralbanker og myndigheter tar hensyn til PMI-tallene og tar nødvendige tiltak for å opprettholde økonomisk stabilitet. Dette kan inkludere å tilpasse rentenivåene, implementere økonomiske stimulansetiltak og regulere finanssektoren for å redusere risikoen for kriser. Dette er i det korte bildet, men hva med det lange? For når vi hører om renter, tenker vi ofte på boliglån og kredittkort. Men renter spiller en viktig rolle i økonomien som helhet. Spesielt de lange rentene, som 2-, 10- og 30-årige renter, kan ha en betydelig innvirkning på markedet. Du vet, de tre som har SKUTT i været de siste ukene…

De lange rentene refererer til rentenivået på statsobligasjoner med forskjellige løpetider. Vi har 2-, 10- og 30-årige renter, som viser rentenivået for obligasjoner med henholdsvis 2, 10 og 30 års løpetid. Disse rentene er viktige fordi de gir oss innsikt i markedets forventninger og økonomiske trender, vi har i ca et år nå snakket om denne resesjonen som skal komme og invertinger av renter er gjerne indikatorer på dette. Normalt sett forventes det at rentekurven skal være stigende, der de lengre løpetidene har høyere renter enn de kortere løpetidene. Dette kalles en normal rentekurve. En normal rentekurve indikerer at markedet forventer økonomisk vekst og inflasjon i fremtiden. Men avvik fra den normale rentekurven kan gi viktig informasjon om markedets forventninger, AKA: plopp.

Endringer i de lange rentene kan ha en betydelig innvirkning på markedet. Når de lange rentene stiger, kan det føre til høyere lånekostnader for bedrifter og forbrukere. Dette kan redusere etterspørselen etter lån og investeringer, og dermed påvirke økonomisk vekst. På den annen side, når de lange rentene faller, kan det stimulere økonomisk aktivitet ved å gjøre det billigere å låne penger.

Sentralbanker, som for eksempel Norges Bank, tar beslutninger om å endre rentene basert på en rekke faktorer, inkludert den lange renta. Hvis de lange rentene stiger, kan det indikere at markedet forventer økt inflasjon og økonomisk vekst. I slike tilfeller kan sentralbanker vurdere å øke rentene for å dempe inflasjonen. På den annen side, hvis de lange rentene faller, kan det indikere bekymringer for økonomisk nedgang. I slike tilfeller kan sentralbanker vurdere å senke rentene for å stimulere økonomien.

Her er et bilde om hvordan det ser ut på 1 års horisont.

Kan du som leser se på dette og fortell meg at dette skal gå bra… ??

For min egen del har dette vært atter en hyggelig uke, rett over 2% ble fasit i aksjemarkedet. Ville blitt nærmere 4 om jeg ikke dreit på draget i en olje bet, men sånn går det. Jeg har arbeidet mye og styrt med mitt. DVS: jeg har ikke hatt tid til å sitte på X, Xtrainvestor eller klistret til tradingview`en, hvor jeg forøvrig nå har realtime og leter etter en god leverandør som gjør at jeg kan trade direkte i appen. For fonds del har det vært veldig hyggelig. Der passerte det 3% og en ny mnd med sparing i energi og en global indeks er et faktum. Jeg skal straks ute i pappa permisjon, som også betyr at master skal skrives, samt jobb skal legges til side. I denne perioden kommer jeg til å trade.. Forhåpentligvis lite, men det antas at det blir å ha skjermen oppe såfremt den lille sover.

Til uken er det HKY og baseportis i fokus. Jeg fikk fine 25% der denne uken, men hoppet av på 1,24 og skulle ta 1,15.. Idiot som jeg er til tider, la jeg meg på 1,14 når den traff 1,15 også, sto jeg å så den dro opp til 1,35 mens jeg sto igjen på perrongen. Men sånn er livet til tider.

Jeg sitter lastet i kobber, kjøper dippene mens de kommer og venter i spenning.

Helgen skal brukes til en haug med arbeid på nattestider. På dagtid er det å late som om man er snekker rundt huset, samt ta med JR i skogen og leke med han.

F

Fredrik har vært aktiv i aksjemarkedet i flere år og har over tid vist inngående teft og kunnskap om markedet. Makroøkonomi-entusiast med fokus på de lange syklusene, noe som gjenspeiler seg i hans bevegelser i markedet. Fredrik har bred erfaring fra serveringsbransjen hvor han de siste 7 årene frem til Desember 2023, har fungert som regionssjef og partner i Rekom. Her har Fredrik vært med å bygge konsernet fra 4 til over 50 serveringssteder i Norge, samt vært delaktig i veksten også over landegrenser. Han betegner seg selv som en ESG-styrt hydrokarbonist og ser synergier innen energi og bærekraft.
Picture of Fredrik Holm
Bjeffet frem av Labrador