Prisen på tomater hadde størst økning i fjor, med 24 prosent. Også laks, ørret, pærer, melis, sukker og olivenolje økte mye i pris.
Onsdag kom Statistisk sentralbyrå (SSB) med prisstatistikk for hele 2023. I snitt økte matprisene med 10 prosent, noe som er den høyeste årsveksten siden 1982.
Jevnt over økte så godt som alle varer i pris, men noen skilte seg spesielt ut.
Her er de ti varene som hadde det største prishoppet, ifølge SSB-statistikken
:
1. Tomater (+24 prosent)
2. Fryst laks/ørret (+23 prosent)
3. Pærer (+22,4 prosent)
4. Fersk laks/ørret (+21,9 prosent)
5. Melis og kandissukker (+20,1 prosent)
6. Olivenolje (+19,9 prosent)
7. Farin, sukkerbiter og raffinade (+17,6 prosent)
8. Annen frisk frukt (+17,4 prosent)
9. Fryst torsk (+17,1 prosent)
10. Svinekjøtt (+17 prosent)
Kun én av kategoriene for mat- og husholdningsvarer som SSB opererer med, hadde prisnedgang i fjor. Det var fryste skalldyr, som fikk et priskutt på 0,2 prosent.
Lønnsveksten i fjor er beregnet til rundt 5 prosent. Nesten alle matvarer økte mer i pris enn det. Her er matvarene som økte minst i pris:
1. Fryste skalldyr (-0,2 prosent)
2. Honning og sirup (+3,6 prosent)
3. Syrnet melk og andre melkedrikker (+4,4 prosent)
4. Vilt (+4,6 prosent)
5. Farseprodukter av sjømat (+4,7 prosent)
6. Sukkertøy / drops / pastiller (+4,8 prosent)
7. Sjokoladedessert og sjokoladeprodukter, inkludert konfekt: (+4,8 prosent)
8. Søtningsmidler (+5,1 prosent)
9. Majones / remulade (+5,1 prosent)
10. Syltetøy og marmelade (+5,3 prosent)
Selv om matprisene økte mye i 2023, utgjør kostnader til mat fortsatt en relativt liten del av nordmenns budsjett. Det fortalte forskningsleder Alexander Schjøll ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO til NTB onsdag.
– Andelen er veldig lav i europeisk sammenheng. Til gjengjeld bruker vi veldig stor andel av husholdningsbudsjettet på bolig, sier Schjøll.
Rett før jul kom den såkalte Forbruksundersøkelsen fra SSB, som måler hvordan norske husholdninger bruker sin inntekt. Tallene var tatt opp i 2022.
Hovednyheten her var at andelen vi bruker på bolig, hadde økt til over en tredel. Mat- og drikkeutgiftene lå stabilt på rundt 11 prosent. Det ser ikke Schjøll for seg at har forandret seg dramatisk, til tross for at matprisene har økt kraftig de siste par årene.
– Mat er jo noe vi må ha, så jeg vil tro at andelen har økt noe, men ikke så mye. Jeg vil tro at maks 13 prosent av husholdningsbudsjettet går til mat, sier han.
(©NTB)
