Finansiell uro er ikke det eneste som preger markedsutviklingne om dagen. Med presidentvalget i USA under fire måneder unna står det også høyt på agendaen av usikkerhetsmomenter.
I sine siste analyser har sannsynlighetsguru Nate Silver hatt Kamala Harris et hestehode foran Donald Trump som valgets sannsynlige vinner. Silver er kjent for å ha spådd amerikanske valg med kirurgisk presisjon, med unntak av Trumps seier i 2016 – som han riktignok anså som mindre usannsynlig enn andre spåmenn gjorde. I Polymarkets prediksjonsmarked står de to kandidatene nå hode mot hode, på 49 prosent sjanse for hver av dem.
Flere målinger viste at en generisk presidentkandidat (tenk typ en glansdags-Bill Clinton) ganske enkelt ville slått både Trump og Biden. Men å finne en slik kandidat uten bagasje eller kontrast er vanskelig i virkeligheten. Kamala Harris var den Demokratene kom opp med. En candidate of convenience, i kraft av at hun allerede var visepresident.
Kamala Harris rir for øyeblikket på et medieskapt momentum – som man ser av korpset av norske USA-eksperters plutselig nesevise beundring for henne. Hun er kanskje ikke den generiske drømmekandidaten som ifølge målingene ville knust Trump. Men hun har likevel flere av fordelene til en slik generisk kandidat. Siden hun har vært bortgjemt på et kott mesteparten av de siste fire årene, inntil hun plutselig ble utnevnt som gamlefar Bidens arvtager, forblir hun et relativt ubeskrevet blad. Og alt tyder på at Demokratene vil holde det slik. Kamala gir ikke intervjuer. I det hun holder av taler og kampanjevideoer er det mye floskler og kjendisfaktor, lite politikk. Jo mindre hun sier (og ler), desto bedre.
Og for å komme til poenget: Jeg tror ikke denne strategien vil virke, og at Peak Kamala allerede er passert. Den ble nådd rett før hun plukket sin kandidat til visepresidentvervet.
Det overrasket mange at hun valgte Minnesota-guvernør Tim Walz som sin running mate fremfor vippestaten Pennsylvanias jødiske guvernør Josh Shapiro. Selv i Kamala-kretser har skuffelsen over valget vært øredøvende. Og når jeg nevner Shapiros religion er det fordi det trolig var et av forholdene som veide mot hans kandidatur. Visepresidentvalget er trolig Kamala-kampanjens første upressede feil. Men neppe den siste.
I motsetning til Trump har Kamala sluppet å gå gjennom primærvalg mot andre håpefulle presidentkandidater fra eget parti. Det er selvsagt behagelig å slippe gjørmebrytingen primærvalgene som regel medfører. For å parafrasere Michelle Obama: “when they go low, we go past”. Baksiden er bortfall av den politiske læringen primærvalg gir: hvilke politiske spørsmål er viktige, hvilke politiske svar er riktige.
Kamala kan bli kronet som Demokratenes kandidat uten å kvesse sine politiske ideer og uten å måle seg mot politiske motstandere. Men hun kan ikke gå hele veien til Det ovale kontor uten å måtte ta standpunkt i konkrete politiske saker og spørsmål, enten i debatt mot Trump eller i møte med journalister fra (den presumptivt maktkritiske) pressen. Det ville isåfall vært helt uten sidestykke om hun ble president uten å gjøre noe av dette.
Og det er grunnen til at jeg tror Peak Kamala er passert. Nate Silvers spådommer tar utgangspunkt i om valget hadde blitt avholdt i dag. I.e. han tar stilling til all tilgjengelig informasjon per i dag, men tar ikke stilling til, og inkluderer ikke noen subjektive vurderinger av begivenhetenes gang mellom i dag og valgdagen.
Dette er kjernen i kritikken Silver har fått av en annen sannsynlighetsguru, Nassim Taleb, selv om de grusomme salmene Silver har fått servert av Black Swan-forfatteren føyer seg inn av i overkant voldsomme kritikker fra den kanten. Men Taleb har et poeng i at Silver ikke faktorerer inn unknown unknowns.
Trump er en klovn. Men han er en testet klovn. Selv om det skulle vise seg at han har et hemmelig harem på Mar-a-Lago eller begravde lik på noen av sine golfbaner, eller uansett hva han måtte finne på å si, så vil det hverken skape sjokk eller overraskelse. Det er allerede bakt inn i forventningene.
Kamala er derimot som en aksje priset for perfeksjon. Som Kahoot eller Otovo, før virkeligheten slår inn. Innen november vil hun bli konfrontert av unknown unknowns, og min forventning er at hun ikke er rustet til å respondere godt, eller ihvertfall ikke i nærheten av å møte de skyhøye forventningene som de liberale massestrømsmediene og norske USA-eksperter plutselig har fått til henne.
Derfor er jeg villig til å gå ut på planken og erklære at Peak Kamala er passert. Trump vil vinne valget.
