Oslo-byrådet sier nei til turistskatt – går glipp av 200 millioner kroner

Høyre/Venstre-byrådet i Oslo vil kutte 786 millioner kroner neste år. Samtidig sier de nei til den nye turistskatten – som kunne gitt solide inntekter.

– Høyres påstand om at Oslo har dårlig økonomi er bare spinn. Faktum er at de kunne ha hentet inn nok penger til å nulle ut hele kuttpolitikken sin hvis de bare ville. Det gjør meg rett og slett ganske forbanna, sier SV-politiker Omar Samy Gamal til NTB.

Han har spurt finansbyråd Hallstein Bjercke (V) om hvor mye penger kommunen kunne hentet inn ved å innføre turistskatt på 3 prosent i Oslo neste år.

Basert på overnattingstall fra 2024, har byrådet beregnet at de kunne ha hentet inn 201.568.800 kroner. Men det sier de nei til.

– Byrådet har i sitt høringssvar gitt beskjed til departementet om at det ikke er aktuelt å innføre en turistskatt med denne innretningen, skriver Bjercke i sitt svar.

Ordningen med turistskatt, såkalt besøksbidrag, ble vedtatt av Stortinget i juni.

Det åpner for at de kommunene som vil, kan innføre en ekstra avgift på overnatting på hotell, Airbnb-utleie, campingplasser og vandrerhjem.

Selv om loven er vedtatt, har den ikke trådt i kraft ennå. Men regjeringen har sagt at de skal komme tilbake med mer info senere.

– Ved å hente inn turistbidrag kunne Oslo kommune ha hatt 200 millioner kroner vi kunne brukt på kollektiv og å gjøre byen vår bedre å bo i. Det sier Høyre-byrådet nei til. I tillegg har de som mål å kutte eiendomsskatten helt. Det er en oppskrift på elendige tjenester, sier Gamal i SV.

Legger man sammen pengene kommunen går glipp av med sine kutt i eiendomsskatt (560 millioner kroner) og mulige inntekter på turistskatt, ender man da opp med 766 millioner kroner totalt som kommunen går glipp av.

Det omtrent det samme som de uspesifiserte rammekuttene
byrådet foreslår neste år – på 786 millioner kroner.

– Fra hele byen kommer det nå historier om folk som sliter. Det er eldre som ikke får sove fordi kommunen skrur opp leia, unge som ikke får fritidstilbud, overfylte klasserom, mangel på vikarer i barnehagene og et barnevern som ikke har kapasitet til å følge opp ungene våre. Dette kunne vært løst om vi lot turistene bidra litt tilbake, slik de gjør i resten av Europa og ved å beholde en svært moderat eiendomsskatt på store boliger, sier Gamal.

– Dette handler til syvende og sist om hvem du sender regninga til. Byrådet vil heller la barn, unge og eldre i byen betale prisen, sier han.

Kultur- og næringsbyråd Anita Leirvik North (H) svarer på kritikken på vegne av byrådet:

– Regjeringens forslag til innretning på turistskatten vil kreve at de turistene som legger igjen mest, skal ta regningen for de som kommer med buss eller cruise og ikke bruker penger i Oslo – det er urimelig og uaktuelt for Oslo å gå med på, sier hun til NTB.

Hun påpeker at loven heller ikke har trådt i kraft ennå.

– Besøkende som kommer hit, overnatter, spiser og handler i Oslo – enten de har reist fra Drammen eller Dehli, bidrar allerede enormt til Oslos økonomi ved å opprettholde arbeidsplasser innenfor handel og service, kulturlivet, og kollektivtransport, sier North.

Hun er imidlertid mer positiv til forslaget om en avgift for cruisepassasjerer, som Stortinget også vedtok at skal komme på plass på sikt.

– Det er mer aktuelt for oss å se på – og vi ser fram til at Regjeringen legger fram en fungerende løsning på dette, sier næringsbyråden.

(NTB)