-
Dette har skjedd i Midtøsten så langt i dag
-
Kuwait: Avsaltingsanlegg og raffineri truffet i droneangrep
-
Gassanlegg i Abu Dhabi truffet av nedskutt rakett
-
Oljeprishopp kan gi kinesiske elbiler fart
-
PwC: Forsvarsteknologi kan firedobles mot 2035
-
Trump til Bondi: – You're fired!
-
Kraftige fall i åpningshandelen på Wall Street
-
Russland lover ny oljeleveranse til Cuba
-
Syria advarer Tyskland mot å deportere syrere
-
Nattens viktigste nyheter om Midtøsten
-
Trump truer Iran: – Tilbake til steinalderen
-
Irans president med brev til amerikanere før Trumps tordentale
-
Elbilrekord i mars – fossilbilene forsvinner
-
Kraftig fall i oljeaksjer etter håp om løsning på Iran-krigen
-
Oljeprisen stuper etter Trumps Iran-utspill – Europeiske børser stiger kraftig
Nyheter
(+) One oil-tweet to burn them all – kursen i dass, så sletter man den uten reaksjon opp igjen. WP Al Jazeera
Obs! Denne saken er over 12 måneder gammel.
Det har vært en vilt spennende uke i markedet. Rentekuttet markedet har prisa inn i Mars kan vi se langt etter, Opec har holdt møte hvor de i bunn og grunn valgte å ikke si noe om produksjonskutt, for historisk sett: Betyr det olja i dass. Krypto chads har fortsatt ikke fått doblingen/triplingen det snakkes så fælt om på X og Al Jazeera drepte olja på 1 enkelt tweet om fredsmekling i midt østen, som de så pent slettet etterpå. Olja? Joda, den ploppa rett ned, så var det ikke Opec, så var det jaggu noen andre.
Annet fiffig er at Den største bjørnen på Wall Street har kapitulert, hvem er denne bjønnen? Ingen ringere enn Mike Wilson, sjefstrategen og lederen for Morgan Stanleys globale investeringskomité. Han trekker seg etter år med feilslutninger og inkompetanse. Mike Wilson har spådd et stort børskrakk i årevis nå og nå som har sikket går LONG får vi sikkert det verste krakket i markedets historie.
PS: Har USA erklært krig over helgen?
Så hva er det som foregår, det er krig, det er ikke krig. Oljekursen går opp, å rett i plopp. Det er visst mye makt i en X / Tweet.
Hvor mye makt er det i en tweet mon tro?
Hendelsen», eller det som faktisk skjedde var at Al Jazeera belyste den betydelige innflytelsen sosiale medier har på finansmarkeder og politisk diskurs globalt, da en tweet om fred i Midtøsten førte til et umiddelbart fall på 2-3 % i oljeprisene og kastet kursen ut av trendlinjen å ned mot lower lows. Dette illustrerer den direkte innvirkningen sosiale medieplattformer kan ha og kaster lys over Twitters/X`s rolle som en avgjørende kanal for rask spredning av både økonomiske og politiske nyheter. Selv om tweeten senere ble trukket tilbake, understreker denne episoden den volatile naturen av informasjon på sosiale medier og dens potensial til å påvirke global økonomi markant.
Etter valget i USA i 2008, har det blitt stadig mer tydelig at sosiale medier har en dyptgående effekt på både politikken og økonomien. Twitter har spesielt blitt et essensielt verktøy for øyeblikkelig informasjonsdeling. Hendelsen med Al Jazeera viser hvordan en enkelt tweet raskt kan endre investeringssentimentet og føre til betydelige markedssvingninger, eksemplifisert ved det drastiske fallet i oljeprisene. Dette tilfellet fremhever viktigheten av at nyhetsorganisasjoner bruker sosiale medier ansvarlig og viser behovet for nøye vurderinger før publisering, gitt innholdets potensielle politiske og økonomiske konsekvenser.
Bruken av sentimentanalyse for å forstå offentlige meninger og stemninger på sosiale medier, spesielt etter hendelser som Al Jazeeras tweet, har blitt et kritisk verktøy. Det viser hvordan nyheter kan påvirke økonomiske beslutninger, og understreker adferdsøkonomiens rolle i å analysere effekten av offentlig sentiment, slik som optimismen utløst av nyheter om fred, på reelle økonomiske utfall. Twitter har bevist sin evne til å formidle informasjon raskt til et internasjonalt publikum og fungerer som en kraftig plattform for å forme både det politiske og økonomiske landskapet. Al Jazeeras episode viser Twitters funksjon som en umiddelbar kilde til betydningsfulle nyheter, som kan ha direkte effekter på finansmarkedene. Dette fremhever ytterligere nødvendigheten av at både politiske og økonomiske aktører utvikler strategier for å håndtere det uforutsigbare miljøet sosiale medier representerer, spesielt når det kommer til sensitiv informasjon som kan påvirke markeder verden over.
Musks opprinnelige forretningsplan var å omforme Twitter til en abonnementstjeneste for å sikre lønnsomhet. Dette åpnet for at brukere kunne betale $8 månedlig for et verifisert merke, uavhengig av om de var en influencer, kjendis, eller en bedriftskonto, noe som satte troverdighet til side.
Som forventet førte dette til uønskede utfall. Med en prislapp på kun $8 kunne individer enkelt utgi seg for å være andre med lite mulighet for å avsløre svindelen uten grundig undersøkelse. Internett-troll, eller voktere avhengig av perspektiv, grep raskt muligheten til å skape forvirring. Konsekvensene varierte bredt, og i noen tilfeller var de direkte fascinerende å observere.
I denne konteksten kan det bredere markedet ha opplevd opp eller nedturer. For eksempel kunne tweeten vi tar opp fra Al Jazeera om fred i Midtøsten, sende oljeprisen rett i dass og illustrere hvordan rask spredning av informasjon (eller desinformasjon) på sosiale medier kan ha øyeblikkelige økonomiske konsekvenser. Dette viser hvordan markedene er følsomme for informasjonsflyten på plattformer som Twitter, hvor verifisering og troverdighet nå kan kjøpes for en sum som er overkommelig for mange.
Denne episoden understreker viktigheten av pålitelig informasjon og utfordringene med å håndtere falske nyheter, spesielt når det kommer til sensitiv informasjon som kan påvirke økonomiske markeder. Det fremhever et landskap hvor virksomheter og økonomier kan rystes av enkle tweets, og hvor den tradisjonelle maktdynamikken mellom store selskaper og enkeltpersoner kan utfordres.
På det personlige plan: Man skal derfor være litt forsiktig med å tweete for mye om spesifikke hendelser, også på det personlige plan. Undertegnede selv har eksempelvis rundt snaue 2500 følgere på plattformen, ikke at det gjør meg til en influencer eller noe slikt. Men når jeg sender ut informasjon om at jeg har solgt, kjøpt eller planlegger å kjøpe tickere. Kan det være mennesker som kaster seg på lasset i blinde og handler med begge henda. At en ticker går opp/ned er aldri en sikkerhet og det er derfor viktig man selv tenker over de valg man tar og står ansvarlig for de selv. Jeg har to primære mål med dette, å tjene penger å bli flinkere. Sekundært ønsker jeg at alle som driver med dette må betale ekstra mye kapitalskatt kommende år grunnet god fortjeneste på aksjemarkedet.
Skriver jeg en tweet om at jeg planlegger å kjøpe eksempelvis DDRIL ( en ticker jeg handler mye i ) , så skal jeg treffe godt og magefølelsen skal si kjøp». Det jeg derimot aldri vil gjøre er å kjøpe tickeren, å så si jeg skal kjøpe eller følger med den. Det betegner jeg som hausing som igjen kunne ha gjort at disse følgerne hadde handlet opp kursen slik at jeg fikk snike meg ut til en høyere pris. Noe som går i mot mine mål og prinsipper.
IN OTHER TWITTER NEWS
Har USA gått til krig? Skal olja som gikk plopp sist uke, nå få embargo status å gå i taket? Man skulle nesten tro dette var scripted. Kjøre alle oljebulls 5 fot under bakken før helgen, få de til å gå short og erklære krig som sender kursen i taket i helgen.
For min egen del:
Jeg sitter med noen oljetickere fra før helgen, blandt annet DDRIL som jeg tok på 7,1 og i SA 6,97 som skrevet på XI. Så vi får se hva som skjer, men at ting går høyt og lavt, det er det ikke tvil om, jeg skal poste en liten weekender trade update litt senere i dag med mer info om dette.. Helgen har gått til jobb, skole og barna.
Fortsatt god Søndag.
/F
Nylige artikler
SpaceX tar ledelsen som Musks nye favoritt
Trump i imperiets gravlund
Kan Apple ta igjen AI-forspranget?
Dette har skjedd i Midtøsten så langt i dag
Oljen prises feil: Kaoset er ikke over
Kuwait: Avsaltingsanlegg og raffineri truffet i droneangrep
Dette er de 10 beste utbytteaksjene på Oslo Børs
Mest leste artikler
Dette er de 10 beste utbytteaksjene på Oslo Børs i 2026
Prosafe aksje i 2026: Kan oljeservice-selskapet våkne til liv på høye oljepriser?
EAM Solar aksje: Derfor kan denne tidligere raketten stige 100 % på kort tid
Utbytteinvestor på Oslo Børs: Slik velger du de beste utbytteaksjene i 2026
Er Circio neste milliardoppkjøp?
Circio-chartet varsler ny opptur
NM-vinner i kunstig intelligens: Slik bruker Jardar Iversen KI, bitcoin og tro til å forme fremtiden