-
Dolket Rubio Jensen i ryggen?
-
Nvidia-krisen splitter Trumps innerste sirkel
-
Produsentprisene i USA på høyeste nivå siden 2022
-
Intern splid i Trump-regjeringen etter Nvidia-skandalen
-
Nvidia-aksjen åpnet med oppgang – så dundret den ned
-
Tinder får EU-bot for personvernbrudd
-
Økokrim ransaket Rød-Larsens bolig i Hellas: – Kaffen sto klar
-
Resultatløft i AF Gruppen – HydrogenPro mangler finansiering
-
Snipp, snapp, snute, Jensen er ute – Nvidia faller mens rivalene hopper
-
Nvidia-fall sendte Wall Street i minus
-
Nvidia-sjefen Jensen Huang går av etter utroskapsskandaler
-
Oppkjøp og resultatløft på Oslo Børs – Nvidia-skandalen rammer Asia
-
Corvenia kaprer Visma-topp – sikter mot børs
-
Nvidia-styret forbereder å sparke Jensen Huang
-
CoreWeave hopper 25 prosent – Jensen tatt med buksene nede igjen
Investor
Økt BMI kommer før usunn spiseatferd hos barn i skolealder
Obs! Denne saken er over 12 måneder gammel.
Noen barn tyr til mat som trøst, eller spiser mer av andre grunner. Men sammenhengen mellom antatt fedmefremmende spiseatferd og høy BMI er kanskje ikke som du tror.
Store barn spiser mer enn andre barn. Forskning har vist at overvektige barn er mer tilbøyelige til å bruke mat som trøst eller spise til fatet er tomt selv om de kanskje er mette.
Dette handler altså ikke om kosthold, hva slags mat vi spiser, men om hvordan vi forholder oss til mat og spising. Noen er veldig glad i mat, andre er kresne. Noen spiser mye og ofte, andre bruker mat som trøst.
Men hva kommer først, spiseatferden eller høy BMI?
En forskergruppe ved NTNU har undersøkt dette hos nesten 1000 barn. Studien baserer seg på data samlet inn annethvert år fra barna var 6 til de var 14 år gamle.
– Vi så på sammenhengen mellom antatt fedmefremmende spiseatferd hos barn og økning i BMI, sier stipendiat og psykolog Oda Bjørklund ved Institutt for psykologi ved NTNU.
Funnene deres vil nok overraske noen.
Barn i skolealder får økt BMI før usunn spiseatferd
– Vi finner at økning i det vi før har kalt fedmefremmende spiseatferd, for eksempel emosjonell overspising, ikke fører til økt BMI, sier professor Silje Steinsbekk ved Institutt for psykologi.
Men forskerne finner en omvendt sammenheng.
Altså kommer vektøkningen først og denne spiseatferden etterpå.
– Jo mer barna øker i BMI, dess mer tilbøyelige er de til å spise for å håndtere vanskelig følelser eller fordi mat er tilgjengelig. Selv om de kanskje ikke er sultne, sier professor Steinsbekk.
Altså kommer vektøkningen først og denne spiseatferden etterpå.
– Veldig forenklet sett reflekterer dette trolig at store kropper trenger mer mat, fastslår professor Steinsbekk.
Bli medlem for å lese alt innhold på Investornytt! Klikk her for å se våre kampanjerMen spiseatferd påvirker enda yngre barn
Hun understreker samtidig at årsaken til at noen får store kropper er sammensatte. Det handler om et komplekst samspill mellom arv og miljø.
Forskerne ved NTNU har bare undersøkt hvordan endring i spiseatferd henger sammen med endring i BMI fra skolealder til ungdomstid.
Andre studier av yngre barn og spedbarn gir andre resultater. Her finner andre forskere at spiseatferder som er kjennetegnet ved at barnet spiser av andre grunner enn sult, for eksempel at mat er tilgjengelig eller trøstespising, gir økt BMI over tid.
Viktig å fremme god spiseatferd likevel
Overvekt tidlig i livet har en tendens til å følge oss inn i voksen alder. Dette kan ha mange og velkjente virkninger på helsa vår.
– Selv om vi ikke finner at slik spiseatferd fører til økning i BMI fra 6-årsalder, vil vi likevel oppfordre foreldre til å fremme god spiseatferd hos barn, sier Bjørklund.
Hun jobber også med behandling av spiseforstyrrelser i BUP. Bjørklund peker på at spiseatferd ikke bare er relatert til fysisk helse. Hun legger til:
– Vi har ikke undersøkt hva barna spiser, men hvordan de forholder seg til mat og spising.
Råd for hva som er lurt å spise finner du på Kostverktøyet. Men du kan også se på faktaboksen under for nyttige råd om gode spiseatferd.
Tidlig Trygg i Trondheim
Forskerne brukte tall fra prosjektet Tidlig trygg i Trondheim, som har fulgt nesten 1000 barn annethvert år siden de var 4 år gamle. Deltakerne er nå 18 år og den åttende undersøkelsen er i gang.
Forskergruppen brukte i denne studien data fra deltakerne var 6, 8, 10, 12, og 14 år gamle, altså på fem ulike tidspunkt. Tidlig Trygg i Trondheim har gitt datagrunnlag for en rekke undersøkelser om barns utvikling og helse.
Referanse: Oda Bjørklund, Lars Wichstrøm, Clare Llewellyn, Silje Steinsbekk, The prospective relation between eating behaviors and BMI from middle childhood to adolescence: A 5-wave community study, Preventive Medicine Reports, Volume 27, 2022, 101795, ISSN 2211-3355. https://doi.org/10.1016/j.pmedr.2022.101795
Nylige artikler
Rubio skal ha skjerpet spionvarselet – Musk vil ha Jensen tilbake
Nvidia-skiftet ryster AI-markedet – kan åpne for mer kapitaldisiplin
Produsentprisene steg mindre enn ventet i oktober
Intern splid i Trump-regjeringen etter Nvidia-skandalen
Nvidia-aksjen åpnet med oppgang – så dundret den ned
USA tapper oljereserven videre – nesten en tredel borte på ett år
Tinder får EU-bot for personvernbrudd
Mest leste artikler
Ukens aksje: En stram vinter vil føre kursen opp igjen
Årets første julekule kan doble seg etter emisjon
Øivind Horpestad vil bygge Corvenia fra Sverige
Circio inngår samarbeid med Solid Biosciences om genterapi for hjertet
Ukens aksje: Venter på en dipp – ser rekylmulighet
Fullinvestert i AI-aksjer: Dette er Birks portefølje
Hvorfor døde Olaf Tufte? Hjertestans, vaksinespørsmål og toppidrettens risiko