Investornytt

Abonnér
Logg inn

Investornytt

Min side

Abonnement

Logg inn

Logg ut

Investor

Økt BMI kommer før usunn spiseatferd hos barn i skolealder

Child reaching in open refrigerator
Tror du at barn med antatt usunn spiseatferd får høyere BMI? Antakelig er det omvendt. Den høyere BMIen kommer først. Illustrasjonsfoto
Gemini Gemini
Publisert Sist oppdatert

Obs! Denne saken er over 12 måneder gammel.

Noen barn tyr til mat som trøst, eller spiser mer av andre grunner. Men sammenhengen mellom antatt fedmefremmende spiseatferd og høy BMI er kanskje ikke som du tror.

Av Steinar Brandslet

Noen barn tyr til mat som trøst, eller spiser mer av andre grunner. Men sammenhengen mellom antatt fedmefremmende spiseatferd og høy BMI er kanskje ikke som du tror.

Av Steinar Brandslet

Store barn spiser mer enn andre barn. Forskning har vist at overvektige barn er mer tilbøyelige til å bruke mat som trøst eller spise til fatet er tomt selv om de kanskje er mette.

Dette handler altså ikke om kosthold, hva slags mat vi spiser, men om hvordan vi forholder oss til mat og spising. Noen er veldig glad i mat, andre er kresne. Noen spiser mye og ofte, andre bruker mat som trøst.

Men hva kommer først, spiseatferden eller høy BMI?

Hva er BMI eller KMI?

  • KMI, eller kroppsmasseindeks, er ofte kalt BMI også i Norge etter det engelske body mass index.
  • BMI beregnes ut fra en persons vekt og høyde, og er for de fleste et godt mål på mengden kroppsfett.
  • Dette gir også mulighet for å klassifisere i ulike vektkategorier.
  • Her kan du regne ut din BMI. Husk at det er flere forbehold knyttet til metoden, blant annet for barn. Kilde: nhi.no

En forskergruppe ved NTNU har undersøkt dette hos nesten 1000 barn. Studien baserer seg på data samlet inn annethvert år fra barna var 6 til de var 14 år gamle.

– Vi så på sammenhengen mellom antatt fedmefremmende spiseatferd hos barn og økning i BMI, sier stipendiat og psykolog Oda Bjørklund ved Institutt for psykologi ved NTNU.

Funnene deres vil nok overraske noen.

Barn i skolealder får økt BMI før usunn spiseatferd

– Vi finner at økning i det vi før har kalt fedmefremmende spiseatferd, for eksempel emosjonell overspising, ikke fører til økt BMI, sier professor Silje Steinsbekk ved Institutt for psykologi.

Men forskerne finner en omvendt sammenheng.

Altså kommer vektøkningen først og denne spiseatferden etterpå.

– Jo mer barna øker i BMI, dess mer tilbøyelige er de til å spise for å håndtere vanskelig følelser eller fordi mat er tilgjengelig. Selv om de kanskje ikke er sultne, sier professor Steinsbekk.

Altså kommer vektøkningen først og denne spiseatferden etterpå.

– Veldig forenklet sett reflekterer dette trolig at store kropper trenger mer mat, fastslår professor Steinsbekk.

Bli medlem for å lese alt innhold på Investornytt! Klikk her for å se våre kampanjer

Men spiseatferd påvirker enda yngre barn

Hun understreker samtidig at årsaken til at noen får store kropper er sammensatte. Det handler om et komplekst samspill mellom arv og miljø.

Forskerne ved NTNU har bare undersøkt hvordan endring i spiseatferd henger sammen med endring i BMI fra skolealder til ungdomstid.

Andre studier av yngre barn og spedbarn gir andre resultater. Her finner andre forskere at spiseatferder som er kjennetegnet ved at barnet spiser av andre grunner enn sult, for eksempel at mat er tilgjengelig eller trøstespising, gir økt BMI over tid.

Viktig å fremme god spiseatferd likevel

Overvekt tidlig i livet har en tendens til å følge oss inn i voksen alder. Dette kan ha mange og velkjente virkninger på helsa vår.

– Selv om vi ikke finner at slik spiseatferd fører til økning i BMI fra 6-årsalder, vil vi likevel oppfordre foreldre til å fremme god spiseatferd hos barn, sier Bjørklund.

Hun jobber også med behandling av spiseforstyrrelser i BUP. Bjørklund peker på at spiseatferd ikke bare er relatert til fysisk helse. Hun legger til:

– Vi har ikke undersøkt hva barna spiser, men hvordan de forholder seg til mat og spising.

Råd for hva som er lurt å spise finner du på Kostverktøyet. Men du kan også se på faktaboksen under for nyttige råd om gode spiseatferd.

Hvordan fremme god spiseatferd hos barn?

  • Tilrettelegg for gode måltidssamvær, det er de voksne som har ansvar for stemningen rundt bordet. Husk at mat er mer enn ernæring, det handler om å dele et mål med tid» (Måltid»).
  • La barnet selv bestemme hvor mye det skal spise. Du kan bestemme hva og når han/hun skal spise (eks. Du kan velge mellom disse tre grønnsakene, og vi spiser middag klokka fem»). Barn som har en overvekt og som kan ha vansker med å kjenne at de blir mett kan trenge faste rammer for hvor mye de skal spise (eks. Jeg skjønner at du har lyst på mer, men kroppen din trenger bare to skiver til kveldsmat»; I vår familie spiser vi en porsjon til middag»).
  • Hvis barnet har vanskelig for å styre eget matinntak – utforsk sammen med barnet hvordan kroppen gir beskjed om at den er mett, og hvordan skiller den kroppslige fornemmelsen av sult seg fra følelser som kjedsomhet og uro?
  • Det tar ei stund fra vi begynner å spise til hjernen registrerer at vi er mette. Tren derfor på å spise litt saktere. Legg ned gaffelen mellom hver munnfull, stopp opp og kjenn etter underveis: Er jeg mett?
  • Hvis barnet ditt trenger hjelp til å regulere matinntaket, tilstreb å bruke indirekte former for kontroll. For eksempel: Gjør det som er lurt å spise lett tilgjengelig, og det som ikke er så lurt å spise utilgjengelig (hvis det ikke er kjeks i skapet, kan vi heller ikke spise kjeks). Vær i forkant (eks. sett frem to skiver; bli enige om hvor mange is han/hun får) fremfor å stoppe barnet underveis (Nei nå har du jammen meg fått nok!»).
  • Unngå å bruk mat som trøst. Tilby heller et fang, varme ord og en klem.
  • Unngå å bruk mat som belønning. Gi heller positiv oppmerksomhet i form av et smil, gode ord eller tommelen opp» hvis barnet gjør noe du ønsker å forsterke.
  • Unngå å bruke merkelapper på barnet (eks. Du er en skikkelig storspiser»; Du er så kresen»). Det bare gjør vondt verre.
  • Oppmuntre barnet til å smake på maten, men ikke press barnet til å spise. Det er lov å spytte ut. Forsøk å gjøre smaking til en lek, undersøk konsistens, lukt, farge og form, vær nysgjerrig sammen med barnet.

Tidlig Trygg i Trondheim

Forskerne brukte tall fra prosjektet Tidlig trygg i Trondheim, som har fulgt nesten 1000 barn annethvert år siden de var 4 år gamle. Deltakerne er nå 18 år og den åttende undersøkelsen er i gang.

Forskergruppen brukte i denne studien data fra deltakerne var 6, 8, 10, 12, og 14 år gamle, altså på fem ulike tidspunkt. Tidlig Trygg i Trondheim har gitt datagrunnlag for en rekke undersøkelser om barns utvikling og helse.

Referanse: Oda Bjørklund, Lars Wichstrøm, Clare Llewellyn, Silje Steinsbekk, The prospective relation between eating behaviors and BMI from middle childhood to adolescence: A 5-wave community study, Preventive Medicine Reports, Volume 27, 2022, 101795, ISSN 2211-3355. https://doi.org/10.1016/j.pmedr.2022.101795

Gemini.no utgis av Sintef og NTNU. Nettstedet inneholder allmennrettede forskningsnyheter om teknologi, energi og miljø, naturvitenskap, fisk og havbruk, nyskaping, helse, samfunn og humaniora.
Picture of Gemini
investor
Bjeffet frem av Labrador