Etter over 120 år i Oslo sentrum slås lyset av på legevakten i Storgata neste onsdag. Samtidig åpner dørene til nybygget til tre milliarder på Aker sykehus.
Med et flott nybygg like ved Sinsenkrysset har 850.000 mennesker i Oslo-området fått en ny skadelegevakt å søke til. Fredag fikk helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) en omvisning i lokalene, sammen med helsebyråd i Oslo, Saliba Andreas Korkunc (H).
Onsdag klokka 8.00 er det slutt i den gamle legevakten. Samtidig står flere hundre leger, sykepleiere og annet helsepersonell klare når den nye legevakten åpnes med snorklipp.
Mens helseministeren de siste dagene har stått midt i debatten om endring av sykehusene i Nord-Norge, en situasjon som blant annet er påvirket av stor mangel på helsepersonell, har det vært andre forhold som har skapt utfordringer for helsetilbudet i Oslo.
– Oslo-regionen stiller i en særstilling når det gjelder tilgangen på fagfolk, og det vi nå gjør med Oslo storbylegevakt og nye Oslo universitetssykehus, er jo for å samle og bruke ressursene bedre slik at også fagfolk blir tilgjengelig i andre deler av landet, sier Kjerkol.
Legevakten i Oslo er en av tre i Europa som fungerer som et frittstående helsetilbud uten å være en del av et sykehus. Bare i Bergen og i Genève har de samme ordning. Overlege Martine Enger har sammen med kollega og avdelingsleder Knut Melhuus vært med på forberede flyttingen i over 15 år.
– Vi har sett det andre steder, der hvor legevakten er del av sykehus. Da kommer alle til sykehuset, og da får man forferdelige køer fordi man får små ting sammen med store alvorlige ting. Dette er noe som kan fungere i store byer, det at man har en egen skadelegevakt som kan ta alt fra små skader og opp til ikke-livstruende skader, sier Enger til NTB.
– Vi ser at antallet «unødvendige» innleggelser ved sykehus er mye lavere på grunn av denne delingen. Uten dette ville vi måttet bygge mye større sykehus, sier OUS-direktør Bjørn Atle Lein Bjørnbeth under omvisningen.
Med egne soner for pasienter som har tatt overdoser, psykiatrisk akuttmottak og overgrepsmottak og et eget område for mottak av barn er den nye legevakten bedre rustet til å ta imot brukere med ulike behov.
Bygget ble oppført under koronapandemien. I all hast fikk de endret tegningene og laget en egen pandemiinngang og inngang til infeksjonsavdelingen i den nye legevakten for å være beredt til neste pandemi.
Ifølge Melhuus skal småbarnsforeldre ha kviet seg for å komme til den gamle legevakten i Storgata av frykt for hvilke inntrykk barna kunne bli utsatt for på utsiden i det belastede området ved Akerselva og på venterommet. Det nye bygget har en romlig garasje i kjelleren hvor man kan kjøre rett inn.
– Skadelegevakten ble plassert ved elva fordi det rundt 1900 var så mye industri der. Da gikk det en fingertupp i timen. Siden er vi bare blitt der, sier Melhuus.
Summen på tre milliarder kroner kan virke mye, erkjenner de to legene, men setter det i perspektiv. Daglig får omtrent 500 pasienter behandlet skadene sine, eller blir tatt imot og sendt videre til sykehus.
Når den første glattisen kommer hvert år, får alle med ukompliserte brudd i armer og bein rask og riktig behandling i stedet for å måtte vente i kø med andre og sykere pasienter. Mellom 10 og 20 ortopeder vil ha tilhold i bygningen.
I 1959 fikk legevakten i Storgata et nytt påbygg, utenpå den gamle bygningen fra århundreskiftet. Siden da har befolkningen i Oslo gått fra 450.000 til over 700.000 innbyggere. I tillegg kommer om lag 150.000 mennesker som til enhver tid og av ulike grunner oppholder seg i hovedstaden, men som bor et annet sted.
Om lag 600 mennesker, hvorav 200 fulltidsstillinger knyttet til legevakten, vil ha sitt daglige virke i den nye bygningen.
– Byggekostnadene er alltid bare en liten del av budsjettet. Det meste går til personell, og så må vi ta høyde for at vi nå skal være her til 2092, minst, sier Melhuus.
(©NTB)
