Trump vil bruke toll som våpen for å stoppe Ukraina-krigen. Men strategien kan drive India, Kina og Russland tettere sammen – og rive opp den frie kapitalflyten som har vært investorers grunnmur i flere tiår.
Donald Trump vil at NATO-land skal innføre 50–100 prosent toll på Kina for å presse frem en slutt på Ukraina-krigen. Men i stedet for stabilitet kan strategien føre til ytterligere blokkdannelse, høyere inflasjon og et brudd med den globale kapitalens frie flyt. For investorer er det en dobbel trussel: stigende kostnader og en stadig raskere endringstakt i verdensøkonomien.
India kan fort vende Vesten ryggen
Da USA tidligere brukte toll for å presse India til å stoppe kjøp av billig russisk olje, svarte ikke New Delhi med å velge Vesten. I stedet har India styrket båndene til Russland – og samtidig åpnet dørene på gløtt til Kina.
Dette er et alvorlig signal. India har vært et av verdens mest attraktive vekstmarkeder, både på grunn av demografi, teknologi og produksjonskapasitet. Men når landet velger å balansere mellom blokkene, og stadig tettere med Russland på energisiden, viser det hvor lite effektiv toll som pressmiddel kan være.
For investorer: India blir mer uforutsigbart. Kapitalens frie flyt inn og ut av landet kan i økende grad bli fanget av politiske beslutninger – noe som gjør markedet mer risikabelt selv om vekstpotensialet består.
Ny handelsblokk kan vokse frem
En massiv toll mot Kina vil ikke bare ramme Beijing. Den kan føre til en ny blokkdannelse: Kina, Russland, India, Brasil og Sør-Afrika tettere sammen på den ene siden – Vesten på den andre.
Dette minner om Albert O. Hirschmans klassiske analyse (National Power and the Structure of Foreign Trade, 1945): handel skaper avhengighet, og når man kutter handel, oppstår nye avhengigheter andre steder.
For investorer: Verden er i ferd med å gå fra ett globalt marked til parallelle økonomiske blokker. Investeringer som tidligere kunne flyttes sømløst over grenser, vil i økende grad bli fanget i sikkerhetspolitikk. Det betyr høyere kapitalkostnader, mer regulering og større risiko.
Fire direkte konsekvenser for porteføljer
- Inflasjon og renter
Kinesiske varer er grunnpilaren i globale forsyningskjeder. 100 % toll betyr at varer blir dramatisk dyrere. Inflasjonen øker, rentene holdes høye – og kapital blir dyrere.
For investorer: Obligasjoner taper verdi, og vekstaksjer lider i et høyrenteregime. Defensiv kapitalplassering blir viktigere. - Forsyningskjeder i uro
Alt fra bilindustri til grønn teknologi er avhengig av kinesiske komponenter. Å flytte produksjonen tar tid og koster mye.
For investorer: Selskaper med tung eksponering mot Kina vil få pressede marginer og lavere avkastning. Porteføljer bør screenes for «Kina-risiko». - Politisk risiko i vekstmarkeder
India, Brasil og Sør-Afrika kan trekkes nærmere Kina og Russland. For Vesten betyr det svekket rettssikkerhet for investorer.
For investorer: Emerging markets-fond kan miste sitt vekstpotensial. Kapitalstrømmer kan fryses eller reverseres raskt. - Råvaremarked i ubalanse
Russland vil selge olje og gass billig til Asia. Vesten får høyere priser og usikre leveranser.
For investorer: Energi- og råvareselskaper i Vesten kan tjene kortsiktig, men kostnadsnivået for øvrig næringsliv stiger.
Strategisk paradoks
Trump lover at tollstrategien vil avslutte Ukraina-krigen. Realiteten er trolig motsatt.
- Kina har allerede bygd opp alternative betalingssystemer og handelsnettverk.
- Russland finner lett kjøpere i Asia.
- NATO kan miste legitimitet dersom alliansen dras inn i handelskrig fremfor å være en sikkerhetspolitisk aktør.
For investorer: Usikkerheten øker. Kapital trekkes mot «sikre havner» som USA og Tyskland, men med lavere avkastning. Risikoen i valuta og råvarer skyter i været.
Fra globalisering til fragmentering – i rekordtempo
Globaliseringen ga i tre tiår investorer stabile rammer, lave transaksjonskostnader og høy avkastning. Nå går vi mot fragmentering.
Forskjellen er hastigheten:
- Produksjon flyttes nærmere hjemmemarkedene i rekordfart.
- Råvarer og teknologi blir politiske våpen.
- Kapitalflyt stoppes eller omdirigeres av sanksjoner og tollbarrierer.
For investorer: Risikoen ligger ikke bare i at verden endres – men i at den endres stadig raskere. Kapitalens frie flyt, grunnmuren for global investering, brytes ned i sanntid.
Hva bør investorer gjøre nå?
- Diversifiser geografisk
Ikke overeksponer mot Kina eller India. Spre investeringene bredere og vurder politisk risiko nøye. - Se mot stabile havner
USA, Tyskland og Norden gir lavere avkastning, men høyere trygghet. Stabilitet kan være mer verdifullt enn vekst. - Invester i strategiske sektorer
Energi, råvarer og sikkerhetskritisk teknologi blir vinnerne i en fragmentert verden. Porteføljer bør vris i den retningen.
- Kina står for ca. 18 % av verdenshandelen (WTO, 2024).
- India importerer fortsatt over 1,5 millioner fat russisk olje per dag (IEA, 2025).
- Russland og Kina handler i økende grad i yuan og rubel, og over 30 % av bilaterale transaksjoner skjer nå uten dollar (IMF, 2025).
- Verdensbanken anslår at 100 % toll på kinesiske varer kan øke global inflasjon med 1,5–2 prosentpoeng på kort sikt.
Investor takeaway
Trumps tollkrig er mer enn et politisk utspill – det er en katalysator for en verden i rask endring.
- Høyere renter og inflasjon → obligasjoner og vekstaksjer under press.
- Rask fragmentering av handel og kapital → økt risiko i vekstmarkeder.
- Nye vinnersektorer → energi, råvarer og kritisk teknologi.
Verden endres nå i et tempo som kan rive opp den frie kapitalflyten. For investorer er dette et risikomoment som øker fra kvartal til kvartal. Spørsmålet er ikke om du må tilpasse deg – men hvor raskt du klarer det.
Av Glenn Agung Hole, Førsteamanuensis i entreprenørskap, økonomi og ledelse ved Universitetet i Sørøst Norge | Geoøkonomisk spesialist & økonomisk skribent
Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens egne meninger, og reflekterer ikke nødvendigvis Investornytts syn.
