Investorøyne retter seg mot Midtøsten idet konflikten eskalerer – Hva betyr dette for verdens finansmarkeder?
I en dramatisk vending av hendelser den 7. oktober, ble verdens finansmarkeder rystet da en eskalering av konflikten mellom Israel og Hamas truet med å påvirke globale investeringer og økonomiske prospekter. Investorer sitter nå på nåler og vurderer virkningene av den militære konflikten på alt fra oljepriser til gullhandel, og prøver å navigere gjennom de turbulente økonomiske vannene som kan ligge foran.
Israel har erklært krig mot Hamas og sier de ikke kommer til å stoppe før den militære infrastrukturen til Hamas er borte. Dette betyr raskt at vi kan se en bakkeinvasjon av Gaza, og det kan ta lang tid.
Ifølge Israel Defense Forces (IDF) er denne hendelsen uten presedens i Israels nyere historie, med omtrent 2,200 raketter som ble avfyrt i de innledende salvene. Dette markerer det største rakettangrepet mot Israel siden Hamas tok kontroll over Gaza.
Det som også er viktig å ta med seg, er at dette også er den største bommerten fra israelsk etterretning siden Yom Kippur-krigen i 1973. Dette angrepet skjedde nesten på 50-årsdagen, kun én dag etterpå.
Det vil være mange analyser av hvordan dette kan ha skjedd, men en ting må vi huske: Iran støtter Hamas og Iran støtter Russland. Vi tolker dette i sammenheng med krigen i Ukraina. Vi mener at Russland har pushet på med våpen og midler for at situasjonen skal eskaleres i Midtøsten slik at fokuset blir mindre på Ukraina.
Drar vi også linjene lenger tilbake, vet vi at Putin jobbet i Dresden som KGB-agent rundt 1985. Da drev KGB og Stasi blant annet trening av Arafats PLO, samt flere andre arabiske terroristgrupperinger. Dette var Sovjets måte å skape destabilisering på i Vesten.
Vi må også huske at Biden har lagt mye fokus på å gjennomføre Abraham-avtalene før valget i 2024, og bruke dette som en seier inn mot valget. Vi må derfor vente kraftig amerikansk støtte, og spørsmålet blir om dette er nøyaktig det Russland ønsker: enda en front som NATO/USA må fokusere på.
Denne artikkelen er ikke ment for Politico og skal ikke være kun for de som er interesserte i geopolitikk. Spørsmålet for dere lesere er: hvordan vil dette påvirke de finansielle markedene?
Israels aksjemarked
Israels aksjemarked så en nedgang på ca 7%, mens Saudi-Arabias markedet falt med ca 2% søndag 8. oktober. Investorer er nå spesielt opptatt av hvordan aksjemarkedene vil reagere på den videre utviklingen av konflikten.
Med USA som sender krigsskip og forsterker trykket mot iranske sanksjoner, og i tillegg til rakettangrep fra Hezbollah i nord, er oljeprisene spesielt i fokus. En eskalering i Midtøsten vil generelt skape en risikopremie for oljen, og spenninger kan forsterke denne ytterligere, noe som gir potensiell volatilitet i energimarkedene.
Med obligasjonsmarkedet stengt i USA på grunn av Columbus Day, kan vi se at investeringer søker tilflukt i tradisjonelle «trygge havner» som gull. Dette er en vanlig trend i tider med geopolitisk usikkerhet og kan presentere muligheter og risikoer for investorer som navigerer gjennom disse vanskelige tidene.
Aksjene som kan bli påvirket inkluderer de innen energi og forsvarssektorene. Aksjer som AKRBP, EQNR, VAR, og KOG kan oppleve positiv bevegelse i lys av den aktuelle situasjonen. Videre er det en mulighet for at shekel vil svekke seg mot amerikanske dollar, som potensielt kan være et område for valutahandlere å utforske.
Globale aksjemarkeder, spesielt i regioner og land som har sterke bånd til energi- og forsvarssektorene, kan også se signifikante reaksjoner på hendelsene i Midtøsten. Oslo Børs og Norge, med sin sterke energisektor, kan være et område av spesiell interesse for investorer. Dette så vi under invasjonen av Ukraina.
Hvis denne krigen holder seg lokalt, uten at vi ser store endringer i det større geopolitiske bildet i Midtøsten, ser vi ikke at finansmarkedene skal rystes. Ser vi derimot større fronter på begge sider, er det fare på ferde. Det er denne frykten for dette som skal sannsynlighetsberegnes og prises inn i markedet de neste par dagene.
