Mileis dilemma: Hvordan løse et problem som Argentina?

Vinneren av presidentvalget i Argentina, Javier Milei, vil ha lite tid til å nyte valgseieren. Han arver makten i et land lammet av økonomiske problemer.

– Å være president i Argentina må være en av de verste politiske jobbene i verden, sier Benjamin Gedan i Argentina-avdelingen ved tenketanken Wilson-senteret i USA.

– Problemene sitter så dypt og er så komplekse og sammenvevde at de ikke lett kan løses, selv om de er enkle å oppdage, fortsetter han.

Høyrepopulisten Mileis vei til makten har blitt banet av en sinnebølge som følge av flere tiår med økonomisk vanstyre i Argentina. Hans valgløfter går blant annet ut på å droppe pesoen til fordel for amerikansk dollar, stenge sentralbanken og kutte i offentlige utgifter.

Han har lovet slutten på Argentinas tilbakegang og sagt at landet ikke har tid til å gjøre ting gradvis eller halvveis.

Milei tiltrer som president 10. desember, og analytikere spår en krevende tid framover for ham og landet.

Prisstigingen i Argentina ligger på over 140 prosent, og fattigdomsandelen har passert 40 prosent. Landet har over 400 milliarder dollar i statsgjeld, sentralbankreserver i minus og ingen kredittgrense.

Milei har foreslått en dollarisering» av økonomien innen 2025 for å stoppe det han kaller en inflasjonskreft, noe som betyr at pesoen vil bli droppet og Argentina vil miste kontrollen over deler av pengepolitikken, som det å sette renter.

Dollarisering krever en stor beholdning av amerikanske dollar på lager, og Det internasjonale pengefondet (IMF) har advart om at Argentinas dollarlager er farlig lave.

Selv med støtte fra sentrum-høyre-opposisjonen i landet, har den politiske nykommeren Milei svært liten lovgivende makt, sier analytiker Carlos Gervasoni ved Torcuato Di Tella-universitetet.

– Så han har ingen måte å vedta lover som for eksempel krever å endre landets valuta eller stenge sentralbanken.

For å prøve å kontrollere inflasjonen har den argentinske regjeringen i årevis hatt valutakursen mellom peso og dollar under streng kontroll. Før valget var kursen fryst i tre måneder og kan nå devalueres med tre prosent hver måned.

– Valutakursen er fullstendig oppdiktet. Og å opprettholde den er ekstremt dyrt. Argentina har bokstavelig talt ingen penger. De kan ikke fortsette sånn, sier Nicolas Salidas, senioranalytiker ved Economist Intelligence Unit.

– Mellom nå og Mileis tiltredelse kan ting raskt eskalere ut av kontroll. Det er en periode med mye ustabilitet, sier analytiker Ana Aparraguirre ved GBAO Strategies.

Ifølge Salidas kan folk få panikk av å tro at dollariseringen er nær forestående, noe som kan skape stor pågang av folk som vil kvitte seg med pesoene sine.

Økonomiminister Sergio Massa, som tapte presidentvalget mot Milei, kan også gjennomføre en forlenget devaluering av pesoen, noe Milei vil betale den politiske prisen for.

– Trolig vil inflasjonen stige veldig raskt, sier Salidas, som advarer mot en mulig hyperinflasjon.

Milei dukket flere ganger opp på scenen på valgkampmøter med en motorsag, og lovet å kutte offentlige utgifter med 15 prosent, privatisere statlige selskaper og redusere subsidier på drivstoff, transport og strøm.

En slik beltestramming har lenge vært krevd av IMF, som har gitt Argentina redningspakker 22 ganger, sist med et lån på 44 milliarder dollar i 2018.

Men Milei vil møte på de samme utfordringene som sine forgjengere, som har forsøkt å komme seg ut av en ond sirkel av budsjettunderskudd, gjeld, pengetrykking og inflasjon. Og å løse økonomien vil ikke være lett. Å fjerne subsidier eller redusere velferdsutbetalingene vil trolig forverre fattigdommen ytterligere, og å droppe kontrollen av pesoen kan gjøre importen mye dyrere.

– Slik som det er nå, vil alt du løser, gjøre et annet problem verre, sier Gedan.

– Smerten vil være akutt og spre seg langt ved stabiliseringspolitikk der det ikke er klart at det vil komme argentinerne til gode.

I tillegg er det fare for protester og sosial uro, særlig gitt at nesten halvparten av argentinerne ikke ville ha Milei ved makten.

Men alt er ikke bare elendighet.

Ifølge Gedan kan det være et positivt vendepunkt dersom Milei og hans allierte i opposisjonen, klarer å begrense utgiftene og subsidier samtidig som de beskytter de mest sårbare.

I tillegg er det gode utsikter for innhøstingen i 2024, som kommer etter Argentinas verste tørke på et århundre og et stup i landbrukseksporten de siste to årene. Dette førte med seg et inntektsunderskudd på 20 milliarder dollar.

Milei vil også dra nytte av anslagsvis 10 milliarder dollar i årlige besparelser i energiimporten da en ny gassrørledning øker produksjonen fra det sørlige Vaca Muerta, et massivt olje- og gassreserve.

(NTB)