Martin Bech Holte: – Oslo Børs er fanget i fortiden

Martin Bech Holte mener de gode selskapene holdes under børsen. Og at formueskatten og rammevilkårene skremmer bort de mest spennende selskapene.

— Oslo Børs ble fanget i fortiden. Vi har ikke compoundere, sier Martin Bech Holte under Arendalsuka.

Holte peker på at Oslo Børs i dag domineres av olje, sjømat, shipping og råvarer. Mens teknologiselskaper og vekstindustri har sitt fravær. Som eksempel nevner han Nibe i Sverige. Selskapet har gått fra å være en lokalbedrift til global markedsleder ved å reinvestere overskudd via børsen. I Norge forblir slike selskaper ofte privat eid.

— Vi har nesten ingen sånne selskaper som Nibe. Det er selskaper som leverer bra på driften sin. Og få som leverer så bra at de får kapital til å kjøpe nye selskaper. I Norge har vi nesten ingen sånne selskaper.

Formuesskatten som bremsekloss

Ifølge Holte er en av hovedgrunnene til fraværet av slike “compoundere” at de gode selskapene holdes unna børsen. Den største hindringen for børsvekst er skattesystemet.

— Jotun er en kjempebedrift. Jotun vokser og vokser, i nye og nye land. Fantastisk bedrift. Men selskapet kan ikke være på børsen. For da kommer formuesskatten, forteller han.

Han forklarer at en børsnotering vil enten tvinge eierfamilien til å selge seg ned bit for bit, eller å la være å investere i selskapet.

Holte trekker også fram Visma som langsiktig vekstselskap, som i to tiår har vært eid av private equity.

— Kanskje blir de børsnotert etter å ha vært eid av private equity i over 20 år.

For få gode selskaper å investere i

Holte viser til at antallet nordmenn som eier aksjer på Oslo Børs har økt kraftig de siste årene, spesielt under og etter COVID-pandemien.

— Antallet nordmenn som eier aksjer gikk fra 380 000 til 610 000. Det er en kjempestor økning på noen få år. Men det er bare så få gode selskaper å investere i. Selv om nordmenn skaper dem, så kommer de aldri dit.

Resultatet er, ifølge Holte, at relasjonen mellom befolkningen og børsen blir skjev.

— Det nordmenn kan investere i er grunnrenteselskaper og våpenaksjer. Og da tenker jo nordmenn at disse selskapene tjener penger fordi hvis lakseprisene er høye eller olje- og gassprisene er høye, eller hvis det blir krig. Det er ikke fordi de fortjener det. Det blir tilfeldigheter, sier han og tilføyer at de gode selskapene som Jotun og Visma tjener penger fordi de er ekstremt gode.

24 prosent av norske velgere får lønnen sin fra en jobb i privat næringsliv. 76 prosent overlever uten det. Enten ved å å jobbe for staten, være pensjonist eller gå på ytelser.

— Økonomisk eierskap til næringslivet er for spesielt interesserte, påpeker han.

Statsbudsjettet må bruke ressursene smartere

Samfunnsøkonomen understreker at det er ingen mangel på penger i Norge. Utfordringen er å prioritere rett. Kuttene må komme i offentlige subsidier og ineffektive støtteordninger, slik at vi kan frigjøre kapital til innovasjon.

Han oppfordrer til å bruke oljefondet og statens ressurser offensivt for å styrke arbeidslinjen og innovasjon.

— Skal vi unngå at eldrebølgen blir en belastning for velferdsstaten, må vi stimulere arbeidslinjen og gi folk mer penger i egen lomme. Lavere skatt på arbeid virker, det er bare å kjøre på mye mer offensivt, formidler han.

Han oppsummerer løsningen i tre grep:

1. Skatteinsentiver for aktivt, langsiktig børsnotert eierskap
2. Styrk arbeidslinjen med lavere skatt på arbeid og bedre vilkår for sparing
3. Kutt ineffektiv offentlig pengebruk og flytt kapitalen til næringsutvikling