-
Rubio: USA vil ha Iran-avtale, men ikke for enhver pris
-
OpenAIs billiondrøm vakler: Kan utsette børsnotering
-
Zelenskyj varsler 40 intense dager
-
Apple hever prisene – aksjen stuper
-
Høyesterett avviser Norwegian-anke – tar tap på 730 millioner kroner
-
Oman avviser transittavgift i Hormuzstredet
-
Microns megarapport bringer AI-rallyet tilbake på sporet
-
Soiltech sikrer storkontrakt på sokkelen
-
Oljetanker gjennom Hormuzstredet tross iranske trusler
-
Eide: Jordskjelvet forverrer krisen i Venezuela
-
Innleid IT-ansatt på Stortinget tiltalt for svindel
-
Sammenligner KI med djevelen
-
SAS-streiken avverget etter tøff mekling
-
Oljeprisen stuper – laveste pris siden Iran-krigen brøt ut
-
Professor Ragnar Torvik om skatteforslaget: – Veldig, veldig bra
Investor
Mange får strammere økonomi: Cecilie Tvetenstrands beste sparetips
Obs! Denne saken er over 12 måneder gammel.
Vi har spurt Spare- og forbrukerøkonom i Storebrand og programleder i Luksusfellen, Cecilie Tvetenstrand om hennes beste tips for sparegrep man bør gjøre i tiden fremover.
Av:
Espen Bang-Olsen – CEO og gründer Investornytt
Michael Gerrard Lohne – COB og gründer Investornytt
Nordmenns økonomi blir stadig mer presset. Stigende styringsrente, høye mat- og strømpriser samt historisk høye drivstoffpriser er realiteten vi må forholde oss til. Flere og flere opplever å måtte prioritere annerledes enn hva de er vant med pga de økte utgiftene, og mange er usikre på hva de kan gjøre for å bedre på siatuasjonen.
Cecilie Tvetenstrand har følgende tanker om hva man bør tenke på i forhold til økonomisk styring fremover:
-Ta kontroll over hva du ønsker pengene dine skal brukes på. Ved å prioritere hva som er viktig for deg, vil du få mer til hva du må og ønsker å bruke penger på. Husk å lønn deg selv ved å sette av til sparing. Prioriter ned forbruk som ikke gir deg noe, før du kutter langsiktig sparing.
Cecilies beste sparetips:
- Skaff deg oversikt over alle utgifter.
- Gå over faste avtaler – sjekk renta på boliglånet, gå over forsikringene, mobilabonnement, strøm og andre utgifter. Prøv å forhandle bedre pris der du kan.
- Gå over strømmetjenester og abonnement – si opp de du ikke bruker.
- Dykk ned i kontoutskriften. Mange har guilty pleasures som kan kuttes, og som egentlig ikke gir deg noen større glede. Når du ser hvor pengene blir av øker bevisstheten.
- Hver åttende pose med mat vi kjøper går i søpla. Planlegg innkjøp og ikke kjøp mer mat enn du spiser. Bruk tilbudsappen for oversikt over tilbud hos ulike matkjeder. Meld deg inn i kundeklubben i butikkene du bruker for å med deg medlemstilbud og rabatter. Krympflasjon er høyaktuelt – leverandørene krymper innholdet i pakken, men beholder prisen, så følg med på liter- og kilopris.
- Selv om strømstøtten bidrar på regninga, vil den fremdeles være høy. Oppvarming av bolig og varmtvann er det som bruker mest strøm, så venn deg til å ha på tøfler og ullgenser inne, og kort ned på dusjen. I tillegg gjør ny beregning av strøm det dyrere å bruke strøm når alle andre gjør det, så fordel strømbruken utover døgnet.
- Har du bensin- eller dieselbil bør du bruke en av drivstoffappene, som viser hva drivstoff koster i området du er i. Bevisst fylling av tanken kan spare deg for mye.
Nylige artikler
Apple hever prisene på Mac, iPad og Vision Pro etter brikkemangel – aksjen stuper
Høyesterett avviser Norwegian-anke – tar tap på 730 millioner kroner
Oman avviser transittavgift i Hormuzstredet
Microns megarapport bringer AI-rallyet tilbake på sporet
Sikrer storavtale på norsk sokkel – investerer tungt i nytt utstyr
Oljetanker gjennom Hormuzstredet tross iranske trusler
Eide om jordskjelvet: – Forverrer situasjonen til en hardt prøvet befolkning
Mest leste artikler
Ukens aksje: Norsk AI-case med eventyrlig oppside
Circio Holding-aksjen kan snu opp: teknisk kjøpssignal for CRNA etter wedge-brudd
Svensk mikrocap med tredoblingspotensial
Desert Control-aksjen kan ha bunnet ut: teknisk analyse av DSRT og mulig oppside
Xoma utvider samarbeidet med Boliden og tester FLOW-teknologi på tungmetallvann
Bitcoin i ny kritisk fase: teknisk analyse peker mot 50.000 dollar
Skattekommisjonens kortslutning