Mens EU fortsatt diskuterer digitale euro og strengere reguleringer for kryptovaluta, gjør Luxembourg det stikk motsatte: De kjøper Bitcoin.
Lilleputtlandets statlige formuesfond for fremtidige generasjoner (FSIL) har investert 1 % av sine eiendeler i verdens største kryptovaluta – et symbolsk, men strategisk grep som plasserer storhertugdømmet foran resten av eurosonen i kappløpet mot en digital fremtid. Det rapporterer CoinDesk.
Under en ny investeringsramme, vedtatt i juli 2025, fikk fondet tillatelse til å allokere opptil 15 % til alternative investeringer, som kryptovaluta, private equity og eiendom.
«Ved å anerkjenne den økende modenheten i denne nye aktivaklassen, og for å understreke Luxembourgs ledende rolle innen digital finans, er denne investeringen en anvendelse av FSILs nye investeringspolicy, som ble godkjent av regjeringen i juli 2025,» sier Bob Kieffer, direktør for statskassen i Luxembourg.
Tillit til Bitcoin; Svekket tillit til systemet
Finansminister Gilles Roth understreker at beslutningen sender et klart signal om tillit til Bitcoin på lang sikt, selv om andelen på 1 % ligger langt under den tillatte grensen:
«Investeringen viser at vi har tro på Bitcoins langsiktige potensial, men også at vi forvalter forsvarlig innenfor rammen av fondets mandat.»
Kieffer erkjenner samtidig at beslutningen kan vekke delte reaksjoner:
«Noen vil hevde at vi handler for lite og for sent; andre vil peke på volatiliteten og det spekulative elementet i investeringen. Likevel har FSILs styre konkludert med at en allokering på 1 % gir riktig balanse, samtidig som den sender et tydelig signal om Bitcoins langsiktige potensial. Det som passer for FSIL, passer naturligvis ikke nødvendigvis for andre investorer.»
Luxembourg blir dermed førstemann i eurosonen til å kjøpe Bitcoin – og som hiver seg på trenden som har blitt kjent som “the debasement trade” . Idet tilliten til den amerikanske dollaren og andre fiatvalutaer svekkes, flykter investorer til antatt trygge havner som gull og Bitcoin. Sakte men sikkert kommer sentralbankene og statlige investeringsfond etter.
