Glem fredagsvafler. Den nye konkurransefordelen handler om å kappe en hel arbeidsdag og likevel øke omsetningen. Da Agraff Arkitektur testet firedagersuke, fikk de resultater som bør få enhver investor til å følge med på. Høyere kvalitet, lavere sykefravær og høyt motiverte ansatte.
Arkitektbransjen er kjent for beinhardt tempo, skyhøye krav til presisjon og uendelige revisjonsrunder. Johannes Smidt, daglig leder i Agraff Arkitektur, forteller at folk i selskapet var slitne. Og de stilte spørsmålet internt: Hva skjer hvis vi gir mer rom for restitusjon, og samtidig jobber smartere?
Når akkurat denne typen virksomhet tenker nytt, er det flere som bør våkne.
— Den normale arbeidstida henger ikke på greip lenger. Med tanke på den teknologien, de hjelpemidlene og den enorme produktivitetsveksten vi har fått, sier Johannes Smidt, daglig leder i Agraff Arkitektur.
Han tilføyer:
— Det er helt vilt at vi fortsatt opplever at det er vanskelig å få tida til å strekke til.
Agraff-sjefen trekker frem at mange opplever det nok vanskeligere nå enn for tjue år siden. Han understreker at det er et stort tankekors.
— Vi skal være så utrolig flinke på så mange områder. Arbeidslivet har ikke gitt slipp på den gamle arbeidstiden, til tross for enorme effektivitetsgevinster. Men i stedet for at ny teknologi gir oss mulighet til å jobbe mindre og mer effektivt, brukes den til å presse inn enda mer arbeid på samme tid, forteller han.
Det er der Agriff prøver å være proaktive for å gi mer rom for det de ansatte faktisk kjenner at de har bruk for.
Hos Agraff fikk ansatte fri hver fredag til full lønn. Men «fri» betyr ikke latskap: 20 % av tiden brukes til kursing og utvikling, resten til hvile.
Resultatet? Etter tre måneder har de gått fra 70 til 95 % oppslutning blant de ansatte, lavere stress og høyere kvalitet.
De gjennomfører pilotprosjektet tett i samarbeid med The Rework som pågår til høsten.
Firedagersuken kan virke radikal, men vi har vært her før. Seksdagersuken var normen til 1970. Femdagersuken ble standard etter teknologiske fremskritt og press fra fagbevegelsen på å gi kroppen mer tid til restitusjon. Nå står vi igjen ved et veikryss.
Internasjonal effekt: Dette sier tallene
Internasjonale pilotprosjekter viser samme mønster:
- UK: 36 % økning i omsetning, 65 % lavere sykefravær, 68 % mindre utbrenthet, 92 % fortsetter ordningen.
- Tyskland: 90 % rapporterte høyere trivsel, ingen økning i overtid, økt fysisk aktivitet og søvn.
- Island: 86 % av arbeidsstyrken har redusert arbeidstid, stabil/økt produktivitet.
- Microsoft Japan: 40 % økt produktivitet.
- New Zealand: 20 % bedre output, 45 % bedre balanse.
— Hvis du vil ha de beste folkene, må du skape et system de faktisk vil jobbe i. Det holder ikke å snakke om «god kultur». Struktur er kultur, sier Sarah Uldal, gründer av The Rework og leder for Norges første pilotstudie på firedagersuke.
Hun forteller at hun får meldinger daglig fra folk som spør hvilke selskaper som har innført firedagersuken.
— Det er et tydelig signal om at folk ønsker reell fleksibilitet, ikke bare fine verdier på nettsiden, sier hun.
Samfunnskostnaden: En tikkende bombe
Teknologi har fjernet fysisk slit, men økt mentalt press. Sykefraværet har aldri vært høyere. Utbrenthet eksploderer – særlig blant unge.
NAV-tallene viser:
- 13 % av norske arbeidstakere står i fare for utbrenthet
- 25 % av legemeldt fravær skyldes psykiske lidelser
- 63 milliarder kroner i årlige kostnader knyttet til sykefravær
— Vi snakker mye om bærekraft. Men vi glemmer menneskene. Vi har ikke råd til å fortsette med en modell som systematisk tapper folk for energi, sier Agraff-sjefen.
Uldal understreker:
— Vi gikk fra seks til fem dager for å spare kroppen. Nå må vi gå fra fem til fire for å redde hjernen som vi driver rovdrift på.
FOMO for de kloke hodene
Blant yngre arbeidstakere skjer det et verdiskifte. De søker ikke nødvendigvis høyest lønn lengre, men er mer opptatt av frihet, balanse og mening i arbeidet. På sosiale medier dominerer trenden med å «komme seg ut av systemet» – ut av hamsterhjulet og inn i en mer bærekraftig hverdag.
— Det er en ny valuta i arbeidslivet, sier Uldal.
Marianne Stokke, partner i The Rework, trekker frem:
— Idretten har skjønt verdien av riktig restitusjon, men det samme gjelder jo på jobb
Stokke har over 20 års erfaring innen HR og ledelse fra store, globale selskaper. Hun er spesielt opptatt av hvordan vi kan jobbe i tråd med hjernens og nervesystemets behov for å frigjøre potensialet som trengs.
— En hjerne i kronisk stressmodus tyr til kortsiktige, kjente løsninger. Vi vil trenge det motsatte fremover, nemlig kreativitet og innovasjon. Det skaper vi gjennom nok tid til hvile og kompetanseheving, forklarer Stokke.
— Før covid var hjemmekontor utenkelig i mange bransjer. I dag er det standard. Det viser hvor raskt normer kan snu, sier Uldal.
Ikke mindre jobb – bare smartere
— Dette handler om å optimalisere tiden på jobb, ikke å gjøre mindre, sier Smidt.
Korte, målrettede møter og fokusblokker gir mer overskudd – og bedre resultater.
— Mange tror firedagersuken er en utopi. Men utopien er å tro at vi kan jobbe oss syke og likevel levere toppresultater, sier Uldal.
Agraff er fortsatt i pilotfasen, men Smidt er tydelig:
—Jeg er personlig veldig positiv til å fortsette. Det har krevd omstilling, men gevinsten er tydelig. Dette er strukturert utviklingsarbeid, avslutter han.
