-
NÅ: Kharg-øya i Iran er under angrep
-
Aker BP starter Symra tidligere enn planlagt – DNO øker veksttakten på norsk sokkel
-
Ny rapport avslører alvorlig GPS-sårbarhet
-
Høy rente presser amerikanerne ut av boligmarkedet
-
Børsrally etter påske: Oslo Børs og oljeprisen skyter opp
-
Dette skjer i dag
-
Trump truer: Hele Iran kan knuses på én natt
-
Jamie Dimon varsler ny kredittsmell
-
Iransk etterretningssjef drept i angrep
-
Oljeprisene opp etter påskeferien
-
Pave Leo ber verden ikke gi opp håpet
-
Trump: Savnet amerikansk flyger hentet ut fra Iran
-
Dette har skjedd i Midtøsten så langt i dag
-
Kuwait: Avsaltingsanlegg og raffineri truffet i droneangrep
-
Gassanlegg i Abu Dhabi truffet av nedskutt rakett
IN live
Holbergprisen til indisk litteraturviter og aktivist
Obs! Denne saken er over 12 måneder gammel.
En av verdens mest innflytelsesrike intellektuelle, Gayatri Chakravorty Spivak, tildeles Holbergprisen 2025. Hun er en forkjemper for marginaliserte stemmer.
Årets holbergprisvinner, 83 år gamle Gayatri Chakravorty Spivak, ble kunngjort i Universitetsaulaen i Bergen torsdag. Selve prisen overrekkes den 5. juni i Bergen.
– Spivaks forskning har bidratt til å belyse hvordan kolonialisme og imperialisme har formet verdenshistorien og fortsatt påvirker dagens samfunn, skriver Holbergprisen i sin pressemelding.
Spivak er kanskje mest kjent for fagartikkelen Can the Subaltern Speak?» [ Kan den underordnede snakke?» ] fra 1988. Teksten tar utgangspunkt i kvinners erfaringer i det koloniale India. De såkalte subalterne er marginaliserte og undertrykte grupper som er ekskludert fra dominerende maktstrukturer. Deres stemmer blir ofte stilnet eller ignorert. Teksten har formet postkoloniale studier globalt.
Også årets Nils Klim-pris ble kunngjort. Prisen går til en yngre forsker og i år er det juristen Daniela Alaattinoğlu fra Finland. Hun har arbeidet med ekskluderte gruppers rettigheter og stilling i samfunnet.
Spivaks forskning har også vist hvordan vestlig forskning kan overskygge minoritetsgrupper og deres kamper.
– Spivak former flere fagfelt på en tverrfaglig måte, som litteraturvitenskap, oversettelse, postkoloniale studier, politisk filosofi og feministisk teori. Hennes forskning er oversatt til over tjue språk. Hun har undervist og forelest i over femti land og har mottatt nær femti æresdoktorater, priser og utmerkelser fra hele verden, heter det i juryens begrunnelse.
Spivak ble født i Kolkata i India 1942. Hun har flere universitetsgrader og nå stillingen University Professor in the Humanities» ved Columbia University i USA.
Holbergprisen er en internasjonal forskningspris verdt 6 millioner kroner. Nils Klim-prisen er på 500.000 kroner og tildeles en forsker under 35 år. Mottakere dekker fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) gratulerer på vegne av regjeringen.
– I disse usikre tider trenger vi ekspertisen og rådene fra verdens skarpeste hoder om hvordan vi kan jobbe sammen for økt bærekraft, stabilitet og mer felles forståelse, sier hun.
Prisene overrekkes under samme seremoni den 6. juni.
(NTB)
Nylige artikler
Aker BP starter Symra tidligere enn planlagt – DNO øker veksttakten på norsk sokkel
Rapport: Svikt i satellittbaserte tjenester kan gi store samfunnsøkonomiske kostnader
Høy rente presser amerikanerne ut av boligmarkedet – kommer den etterlengtede priskorreksjonen nå?
Børsrally etter påske: Oslo Børs og oljeprisen skyter opp
Oljepris-smell løfter Oslo Børs fra start
Oslo Børs åpner i skyggen av Trumps iranske deadline
Dette skjer i dag
Mest leste artikler
Dette er de 10 beste utbytteaksjene på Oslo Børs i 2026
Utbytteinvestor på Oslo Børs: Slik velger du de beste utbytteaksjene i 2026
Er Circio neste milliardoppkjøp?
Forsvarsaksjer 2026: Derfor kan Fjord Defence og europeisk forsvar bli neste kursrakett
Circio (CRNA) teknisk analyse: Cup and handle-formasjon kan gi kursmål mot 17 kroner
Prosafe aksje i 2026: Kan oljeservice-selskapet våkne til liv på høye oljepriser?
Politisk skapt inflasjon i Norge: Energi, strømpriser og hvorfor renteøkninger ikke virker