Toll er ikke Trumps mål – det er middelet. Et middel til å tvinge frem politisk lydighet gjennom økonomisk avhengighet. Når han truer med 50 % toll på EU-varer og 25 % på iPhones, handler det ikke om næringspolitikk, men om maktprojeksjon. Bak tweetene ligger en kald, kalkulert strategi – beskrevet allerede for 80 år siden av Albert O. Hirschman – som investorer ignorerer på eget ansvar.
Da Donald Trump nylig truet med 50 % toll på EU-varer og 25 % på iPhones, utløste det umiddelbare reaksjoner i finansmarkedene. For investorer fremstår dette for mange som et nytt eksempel på Trumps impulsive politikk. Men det er en strategisk feilvurdering å avfeie Trump som gal. Tvert imot: Han handler innenfor en kynisk og effektiv geopolitisk logikk, beskrevet av økonomen Albert O. Hirschman allerede i 1945 – en logikk som enhver investor bør forstå.
Handel som maktmiddel
I sin banebrytende bok National Power and the Structure of Foreign Trade analyserte Hirschman hvordan stater bruker handel for å oppnå politisk kontroll. Hans hovedteser er skremmende aktuelle i dag. Hirschman påpekte at:
«Når én stat får en dominerende rolle som handelspartner, kan den bruke dette til å presse mindre stater politisk – uten å avfyre et eneste skudd.»
Dette kalte han the influence effect – Hirschman-effekten. Kort sagt: Gjennom økt økonomisk avhengighet skapes politisk sårbarhet. Og deretter: innflytelse.
Trump har intuitivt skjønt dette. Når han truer med toll, handler det ikke om klassisk økonomisk politikk for å beskytte amerikanske bedrifter. Det handler om å bruke avhengigheten i globale verdikjeder som pressmiddel for å tvinge frem politiske eller kommersielle innrømmelser. Ikke ulikt sanksjoner, men med et annet språk og verktøy.
En realpolitisk strateg, ikke en løs kanon
Trumps kritikk av multilaterale handelsavtaler og hans aggressive tollpolitikk oppfattes ofte som irrasjonell i europeiske medier. Men i realiteten er det et bevisst brudd med den liberale verdensorden bygget på etterkrigstidens frihandel.
Som investor må du forstå dette skiftet: Trump gjeninnfører toll som maktmiddel, ikke som et mål. Og i motsetning til 1980-tallets handelsbarrierer, handler dette om maktprojeksjon, ikke industribygging.
Når Trump truer Apple og EU med 25–50 % toll, er det for å vippe forhandlingsmakten i sin favør – og vise investorer og stater hvem som sitter med hånden på rattet i verdens største økonomi.
Når forutsigbarhet forvitrer
I næringslivet – og for investorer – er forutsigbarhet en grunnbjelke. Uten stabile rammebetingelser tør ingen gjøre langsiktige investeringer. Når verdens største økonomi åpner for at handelsbetingelser kan endres nærmest over natten, med en presidenttweet, forvitrer tilliten til det internasjonale handelssystemet.
Dette har reelle konsekvenser for norske investorer:
- Norske eksportører som leverer til USA via EU kan miste hele markedsadgangen dersom toll plutselig innføres.
- Globale verdikjeder blir mer sårbare, og produksjonslinjer flyttes ikke lenger bare av lønnsforskjeller – men av politisk risiko.
- Investorers vurdering av selskaper med stor internasjonal eksponering må nå inkludere geostrategisk analyse, ikke bare regnskap og marked.
Hirschman-effekten i praksis
Et konkret eksempel på Hirschman-effekten: Når Tyskland bygger industriell vekst på billig russisk gass, skapes økonomisk avhengighet. Da Russland invaderte Ukraina, ble denne avhengigheten plutselig et pressmiddel – og et politisk dilemma. Dette er akkurat det Hirschman forutså: Økonomisk samkvem skaper ikke nødvendigvis fred – det kan også gjøre nasjoner mer utsatt for politisk utpressing.
Trump bruker nå samme mekanisme i motsatt retning: Han truer med å kutte bånd for å utøve press. Dette er reversert Hirschman-effekt – men like strategisk.
Hva betyr dette for deg som investor?
Du må innse at geopolitikk nå er blitt en integrert del av investeringsbildet. Risikobildet har endret seg:
- Politisk risiko er ikke lenger noe som bare gjelder fremvoksende markeder. USA, under Trump, er en uforutsigbar aktør.
- Verdikjeder som tidligere ble optimalisert for effektivitet, må nå vurderes for motstandsdyktighet og fleksibilitet.
- Handelsavtaler er ikke garanter for stabilitet. Når WTO svekkes og EØS settes under press, må investorene se etter egne sikkerhetsventiler.
Det betyr også at selskaper som er strategisk posisjonert for reshoring (flytte produksjon tilbake til hjemlandet. Red.anm.), teknologisk uavhengighet og diversifisering av markeder vil bli mer attraktive. Ikke nødvendigvis fordi de er de billigste, men fordi de er de tryggeste.
Norge må ruste seg – og investorer må være våkne
For Norge betyr dette at vi må være mer enn en passiv aktør i det globale markedet. Vi trenger en langt tydeligere handelsstrategi, sterkere stemme i WTO og dypere analyse av hvor sårbare vi er for politisk styrt handel.
For investorer betyr det at gamle modeller ikke lenger holder. Den liberale verdensordenen – med stabile markeder, åpne grenser og lav toll – er ikke død, men den er alvorlig svekket. Det krever nye strategier, nye vurderingskriterier og skjerpet årvåkenhet.
Konklusjon: Det er tid for å forstå, ikke undervurdere
Å forstå Trump som strateg – og Hirschman som teoretiker – er ikke et akademisk poeng. Det er en praktisk nødvendighet for den som investerer i en verden der handel ikke lenger bare er handel, men også makt.
Du kan ikke lenger si: «Dette skjer ikke oss.» For det skjer. Nå.
Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens egne meninger, og reflekterer ikke nødvendigvis Investornytts syn.
