Grønn industristøtte loves – men SV peker på olje-elefant

Regjeringen vil hjelpe grønn industri på beina, og varsler statlige lån, garantier og kapital, men SV mener oljeindustrien står i veien for planen.

– Elefanten i rommet er olje og gass, som binder de store investeringene og kompetansen i dag, sier SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes ti NTB.

– Det er naivt å tro at vi skal investere massivt i ny grønn industri uten å frigjøre kapital, arbeidskraft og kompetanse fra den desidert største næringen vi har, fortsetter han.

Han varsler at dette blir en viktig sak for SV ved høstens budsjettforhandlinger.

Regjeringen la torsdag fram et veikart
for det de kaller tidenes grønne industriløft». De vil satse på sju områder: Havvind, hydrogen, batterier, maritim industri, CO2-håndtering, og skog og bioøkonomi. Dessuten skal prosessindustrien, som for eksempel aluminiumsverk, få hjelp til å få ned utslippene.

Regjeringen vil ta noe av den økonomiske risikoen for å gjøre det lettere for private å investere i prosjekter på disse områdene. De viser til anslag om at det trengs 60 milliarder kroner fram til 2025.

– Næringslivet kan være trygg på at vi stiller opp, og at vi skal ruste de ulike støtteordningene for å møte behovet for statlige lån, garantier og egenkapital, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Neste uke vil han legge fram en batteristrategi med ti tiltak.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) understreker at målet med industriplanen er å mobilisere privat kapital og industri. Han kan ikke si noe om hvor mye penger som settes av på statsbudsjettet til høsten for å følge opp visjonene.

– Vi vil se Enova og andre poster i statsbudsjettet. Men hovedgrepet på finansieringsbiten er å sende et signal til den private industrien om at her er det enorme muligheter og staten er villig til å være partner, sier Støre til NTB.

Styrking av eksportfinansiering gjennom Eksfin nevnes også i planen.

Mange av pengene de varsler, skal være garantier som i prinsippet skal være selvfinansierende», ifølge statsministeren.

– Vi har ikke vedtatt at det blir 60 milliarder kroner. Det er et tall som antyder noe om ambisjonene, det kan bli et annet tall, sier han.

På spørsmål om hvilke områder det er aktuelt for staten å gå inn som eiere i, viser Støre spesielt til hydrogen.

Miljøorganisasjonene mener planen er for lite konkret. Ikke flyvedyktig» er dommen fra Bellona.

– Vestre må tydeliggjøre, tidfeste og tallfeste. Regjeringen mener at 8 millioner tonn CO2 skal kuttes over de neste årene gjennom denne politikken, men for Bellona er det ikke klart hvordan disse kuttene skal skje, sier fagsjef Christian Eriksen.

Bare 10 av de 100 tiltakene i planen er nye, ifølge organisasjonen.

Miljøstiftelsen Zero mener for mye handler om å utrede og vurdere.

– Mange av de 100 tiltakene oppsummerer dessuten allerede vedtatt politikk, sier Zero-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

Hun mener planen raskt må følges opp med politikk og sier fristen er høstens statsbudsjett.

Naturvernforbundet frykter at satsingen på klimavennlig industri og vindkraft skal føre til at natur bygges ned. De er blant annet kritisk til at regjeringen vil vurdere fremtiden til sjødeponi».

– Gruvenæringa må sørge for gjenbruk av massene de genererer, og sjødeponi må forbys før flere umistelige fjorder går tapt, sier forbundets leder Truls Gulowsen.

Vestre mener regjeringens plan vil bety en reindustrialisering» av Norge. Han viste til at Norge har lovet å kutte klimautslippene med 55 prosent i 2030.

– Fortsetter vi som i dag, kommer det ikke til å gå, men gjør vi et krafttak sammen med næringslivet, kan vi få det til, sier han.

NHOs viseadministrerende direktør Anniken Hauglie sier næringslivet er klart.

– Regjeringen har i dette dokumentet lagt et rammeverk og vist fram verktøykassen sin. Nå må verktøyene tas i bruk og innholdet konkretiseres. Første anledning for å gjøre det er i regjeringens batteristrategi som snart kommer, sier hun.

(NTB)