Gram: Våpenhjelp til Ukraina tærer på lagrene – varsler fortsatt mer

Forsvarsministeren mener Norges langsiktige og forutsigbare Ukraina-støtte er noe vi kan være stolte av. Han varsler flere våpen – selv om lagrene minker.

Kiel-instituttet
regner nå Norge som Ukrainas største bidragsyter målt mot brutto nasjonalprodukt (BNP), ettersom den femårige støtten på 75 milliarder nå regnes inn.

I rene tall er Norge firer på lista over våpenstøtte.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) påpeker at det blir et litt skjevt bilde når Norges støtte over fem år regnes inn slik.

Han sier plassen på en rangering ikke er viktig for Norge, men at vi og andre bidrar. Gram mener den langsiktige støttemodellen er et eksempel til etterfølgelse og noe flere land også kan og bør gjøre. Da vil de trolig passere Norge på listen.

– Nå har vi et avklart regime for vår støtte. Det er en periode som strekker seg over et stortingsvalg. Det betyr at eventuelle politiske endringer i Stortinget, ikke vil føre til at Norge endrer kurs når det gjelder støtten til Ukraina, sier Gram til NTB.

– Det gir forutsigbarhet og trygghet og er et uttrykk for norsk politikk på sitt beste. Vi samler oss når det er store og viktige spørsmål for landet. Det skal vi være litt stolt av i Norge – at vi har den tilnærmingen, sier forsvarsministeren.

Han er selv ansvarlig for departementet som gir store deler av Norges Ukraina-støtte. Så langt i år har Norge gitt 18,5 milliarder. Rundt 10 av dem er militær støtte.

Gram sier at støtten gis langs fire løp:

* Opptrening som Norge gir her og bidrar til andre steder.

* Nye innkjøp fra våpenindustrien.

* Penger inn i internasjonale fond til våpenkjøp.

* Å ta fra egne beholdninger både av gammelt materiell, men ikke bare det.

– Vi har tatt fra egne beholdninger som vi mener vi strengt tatt har behov for selv. Der må vi vurdere eget beskyttelsesbehov opp mot presserende behov i Ukraina.

Han varsler flere våpendonasjoner, men erkjenner at lagrene – både i Norge og resten av Europa – begynner å gå tomme. Både for gammelt materiell og det som er i bruk, men kan avses.

– Det totale bildet i hele Europa, er at de store lagrene ikke er der lenger. Vi har i 30 år bygget ned Forsvaret. Det merkes nå, sier Gram.

Likevel mener han altså vi har flere våpen igjen å gi.

– Vi gjør fortsatt vurderinger om det er ytterligere donasjoner vi kan gi fra egne beholdninger. Det er et løpende arbeid som pågår, sier forsvarsministeren.

– Etter hvert som tiden går, kan det bli mer krevende selvsagt å ta fra egne beholdninger. Men det er grunnlag for det fortsatt. Det konkrete kommer vi tilbake til når det er klart, sier Gram.

Han sier det da er viktig å få opp produksjonskapasiteten. Da kan Norge – og andre land – erstatte det som gis, med nye våpen og ny ammunisjon. Gram viser til Nammo, som har fått milliardkontrakt på å levere artilleriskyts til Forsvaret.

I Ukraina skytes enorme mengder slikt hver dag. Flere eksperter mener det som produseres, er for lite.

– Forsvarskampen er viktig for oss over tid. Da er det viktig at vi har opplegg på å gjenanskaffelse materiell så fort som mulig, sier Gram.

Han varsler at de første nye artillerigranatene fra Nammo går inn i den norske beholdningen igjen i løpet av året.

– Det går ulike prosesser i Norge, EU, Nato og Norden om hvordan vi kan gjøre enda mer. Det er behov for å øke produksjonskapasiteten ytterligere. Vi er ikke i mål ennå, sier Gram.

Selve den norske modellen med langsiktig støtte, mener Gram og regjeringen at er viktig for Ukraina. Han mener det ikke låser oss, men at det er fleksibilitet innenfor rammene som er satt.

– Det er en veldig stor sum, med 15 milliarder i året. Innenfor den summen er det betydelig fleksibilitet, både til støtte til sivile og militære formål, sier Gram.

Han viser til at det i utgangspunktet var planlagt militærstøtte på 7,5 milliarder i år. Så langt er det oppjustert til 10 milliarder på grunn av behovet i Ukraina.

– Vi er både et land med mye ressurser, så vi har evne til å bidra. Og det er viktig for Norge. Russland har angrepet en fredelig demokratisk nabo. Det er veldig alvorlig, påpeker Gram.

Reaksjoner fra Russland er ikke noe han frykter, tross at Norge nå trekkes fram som en av de viktigste partnerne som lar Ukraina fortsette sin forsvarskamp mot de russiske invasjonsstyrkene.

– Russland sitter med ansvaret for krigen. De angriper sivile mål, matforsyningen og må ta ansvaret for det. Ukraina har etter folkeretten full anledning til å forsvare seg, sier Gram.

– Det viktigste for å trygge norsk sikkerhet over tid er at denne typen aggresjon ikke vinner fram, legger han til.

(NTB)