(+) Geopolitisk uro og valg vil dominere overskriftene i 2024

Den nåværende geopolitiske situasjonen, påvirket av forstyrrelser i Midtøsten og utfallet av det amerikanske presidentvalget, ser ut til å komme tilbake i fokus i nyhetsoverskriftene. Samtidig vil ytterligere trender i økningen av lavkarboninitiativer og den usikre banen til etterspørselen etter olje og gass prege energimarkedet i 2024.

Valgår

USA står foran et uforutsigbart og splittende valg, preget av uenigheter og uro, som for eksempel med finansiering for Ukraina. Utfall av en Trump-seier eller svekket demokratisk ytelse i Kongressen kan forverre konflikten og uenighetene. Potensielle konsekvenser inkluderer anstrengte forhold med Europa, intensiverte sanksjoner mot Iran og Venezuela, økt sannsynlighet for handelskriger og tilbaketrekking fra Paris-klimaavtalen i en Trump-periode nummer to. På den annen side kan en overbevisende Biden-seier føre til fornyet støtte til Ukraina og mer pågående klimapolitikk. Sanksjoner mot russisk energi forventes i 2024. Midtøsten vil fortsette å utøve betydelig innflytelse på oljemarkedene, med umiddelbare risikoer knyttet til eskalerende spenninger i Gaza og bredere utfordringer i Rødehavet, Libanon, Irak og Syria. Ytterligere globale problemer å følge med på i 2024 inkluderer spenninger rundt Taiwan, utvidelse av Brics, stabiliteten i Afrika og valgene i Storbritannia, Europa, Mexico, India, Namibia og Venezuela.

E&P globalt

Store oljeselskaper retter innsatsen mot å styrke porteføljerobusthet. Fusjoner og oppkjøp, spesielt de som involverer kun-aksje, lav-premium transaksjoner, gjøres for å dempe oppstrøms kostnader og styrke seg mot mulige nedganger i fremtidig etterspørselsvekst. Forventet konsolidering i USAs skifer- og internasjonale leting og produksjon (E&P) -sektorer, sammen med oppstrøms avhendelser av store aktører, vil skape muligheter. Til tross for en oppgang i utgifter til lav-karbon, forplikter selskaper seg fortsatt til kapitaldisiplin som svar på aksjonærkrav, spesielt på mellomlang sikt (2025-2030). Innsatsene mot avkarbonisering, spesielt i håndtering av utslipp i Scope 1 og 2, inkludert metanreduksjon, forventes å intensiveres. De strategiske skiftene til bransjeledere som Shell og BP vil bli nøye overvåket, spesielt med tanke på nylige eller forestående endringer i lederposisjoner.

Oljeetterspørsel

I oljemarkedene vil etterspørsel stå som en nøkkel variabel. En økning i ikke-OPEC+ -tilførsel, drevet av USA, Brasil og Guyana, er prognosert for 2024, med en vekst på 1,5 millioner fat per dag (1 million bpd råolje). Prognosene indikerer en moderering i etterspørselsvekst til historiske normer på rundt 1 million bpd, påvirket av slutten på post-Covid-19-oppgangen og økonomiske press. Trajektorien til etterspørselen i 2024 vil gi innsikt i sannsynligheten for et toppunkt rundt 2030. Brent-prisene forventes å ligge rundt $75-$85, begrenset av balansen mellom tilbud og etterspørsel, som gir begrenset alburom for OPEC+ til å avvikle produksjonskuttene. Et mer bullish scenario for etterspørselsvekst eller en betydelig tilførselsforstyrrelse kan endre denne dynamikken.

Balansert gassmarked

Det globale gassmarkedet forventes å opprettholde balanse, med potensielle risikoer fra geopolitisk uro, uforutsette tilførselsforstyrrelser eller økt etterspørsel. Europas evne til å opprettholde LNG-import, spesielt i møte med reduserte russiske gassforsyninger, vil avhenge av geopolitiske utviklinger og alternative kilder. Det asiatiske markedet vil bli nøye overvåket for en potensiell gjenoppliving av aggressivt spotkjøp fra kinesiske og japanske kjøpere. Året 2024 forventes å være vitne til en økning i endelige investeringsbeslutninger (FIDs) for LNG-prosjekter, som estimert kan nå 69 millioner tonn/år, en betydelig økning fra 40 millioner tonn/år i 2023.

Stresstest for fornybart

Overgangen til fornybarenergi forventes å møte komplekse utfordringer innen finansielle, politiske og forbrukerrelaterte aspekter. Til tross for motstand som geopolitiske forstyrrelser, økende kostnader og hindringer i sektorer som offshore-vind, drives overgangen fremover av teknologiske fremskritt, økt aksept og støttet av mer robuste politiske tiltak. Imidlertid viser tempoet og retningen til denne overgangen variasjoner mellom regioner og teknologier. Den nylige COP28-konferansen indikerte økt forpliktelse til utgifter og gjennomgang av fossile brensler, noe som førte til et skifte i fokus mot utførelse av nasjonale- og næringsambisjoner – spesielt med tanke på metanreduksjon, fornybar energi, karbonfangst og hydrogen – til håndfaste handlinger. Mens nasjonale og regionale retningslinjer fortsetter å spille en avgjørende rolle, vil valgresultatene globalt eventuelt utfordre ambisjonene. For å nå målene diskutert i COP28 kreves det en økning i årlig tilleggskapasitet for fornybar kraft fra 500 gigawatt til 900 gigawatt innen dette tiåret. Til tross for svingninger, er kostnadene i denne sektoren hovedsakelig på en langsiktig nedgang. Innen elektriske kjøretøy er Kina på vei til å kapre 40 prosent av salget, selv om global vekst forventes å være ujevn, spesielt i USA. Nøkkelområder å observere inkluderer hastigheten på nye tillegg av fornybar kraft, fremskritt i kommersialisering av nye batterikjemier, akselerert investering i karbonfangst- og hydrogenteknologier, og oppdateringer av avkarboniseringspolitikk for banker.

En vandrelysten finansnerd med tydelige spor av graphomania og bibliofili i blodet. Hans første møte med markedet bortsett fra noen kornete aksjekurser på 28" tekst TV, var igjennom Odin fondene i 2000 – 2001. Der diversifiserte han pengene ut på ODIN Offshore, ODIN Norden og ODIN Finland, helt tilfeldig. Etter å først dyppet stortåen forsiktig ned i vannet ble han etter hvert hektet. I 2002 gjorde han sin første handel i en enkeltaksje, Selskapet hadde ticker symbolet, STL- eller Statoil på folkemunne. Der kastet han alle kortene i panikk etter en liten korreksjon noen måneder senere, han elsket det! Nå kombinerer han sine to hobbyer, skriving og finans og smelter dem sammen til en lidenskap.