Etter påtrykk fra SV vil regjeringen fredag svare Stortinget om hvor stor regningen for koronastøtten til oljenæringen vil bli.
Ikke siden i fjor har Finansdepartementet sagt noe om konsekvensen av den svært gunstige skattepakken som den daværende Solberg-regjeringen, med bred støtte fra Ap, KrF, Venstre og Frp, innførte sommeren 2020.
Fredag varsler imidlertid Finansdepartementet at det vil svare på spørsmålene som SV har stilt om hva den regningen for skattefradragene oljeselskapene fikk vil bli.
– Oljeskattepakka har betydd og betyr store subsidier til oljeselskaper med rekordoverskudd. Vi vet ennå ikke sluttsummen på kostnadene for fellesskapet eller miljøet, men at regningen er for stor er helt sikkert, sier finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski til NTB.
Da Kaski for ett år siden, i juni 2022, ba Finansdepartementet om å beregne kostnaden for ordningen, svarte
finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) at den ville beløpe seg til mellom 11 og 58 milliarder kroner. Summen avhenger av hvilken beregningsmetode som brukes.
Da den endelige beregningen ikke gikk fram av revidert nasjonalbudsjett som regjeringen nylig la fram, stilte SV på nytt spørsmål til Finansdepartementet om hva det offentlige taper av skattepenger på den gunstige ordningen.
– Departementet har ikke tilstrekkelig grunnlag til å anslå provenyvirkningen av et slikt forslag. Å gjennomføre en slik beregning vil kreve en nærmere utredning som faller utenfor det som kan håndteres i en ordinær spørsmålsrunde til revidert nasjonalbudsjett, skriver departementet
i sitt foreløpige svar.
Da støtten ble vedtatt sommeren 2020 var deler av leverandørindustrien truet som følge av koronautbruddet og lave priser på olje og gass. Etter at Russland invaderte Ukraina i februar 2021, steg imidlertid olje- og særlig gassprisene til rekordnivåer en aldri tidligere hadde sett.
Inntjeningen til oljeselskapene steg i samme takt og behovet for skattepakken forsvant.
Ordningen ble avviklet fra årsskiftet, men alle prosjekter selskapene har levert plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD) før fristen, vil kunne nyte godt av ordningen. Det innebærer at selskapene kan få fradrag for alle utgifter i prosjektet inntil produksjonen er i gang. Selskapene fikk dessuten også økt det som heter friinntekt fra 20 til 24 prosent.
I slutten av desember leverte oljeselskapene inn et rekordstort antall PUD-søknader. Det Røkke-kontrollerte Aker BP sto for den suverent største pakken som noen gang er presentert, da de 16. desember leverte hele elleve planer for utvikling og drift av en petroleumsforekomst.
Analyseselskapet Rystad Energy anslo at det totalt ble innlevert 33 søknader som omfatter 43 ulike felt som faller inn under regjeringens krisepakke.
WWF Verdens naturfond gikk gjennom søknadene fra oljeselskapene og kom til at den norske staten vil gå glipp av mer enn 30 milliarder kroner som følge av skattelettelsene som ble innført, skrev NRK.
Torsdag offentliggjorde Statistisk sentralbyrå at operatørene på norsk sokkel regner med å investere 198 milliarder kroner i år.
Det forventes at oppgangen vil fortsette inn i neste år. For 2024 anslår selskapene at de vil investere 181,9 milliarder kroner i næringene rørtransport og utvinning av olje og gass. Sammenlignet med hva oljenæringen for ett år siden anslo for investeringer i andre kvartal i år, er dette nesten 40 prosent høyere.
I ettertid har flere, blant annet Høyre-leder Erna Solberg, sagt at den svært gunstige skattepakken var for god for oljebransjen. At partiene i Stortinget den gangen, under kraftig press fra blant annet LO, NHO og aktørene i oljeindustrien, førte til at Stortinget gikk inn for en enda bedre skatteordning enn hva regjeringen hadde foreslått. Det mente Solberg var unødvendig
– Dette må vi ta på kappen for at norsk politikk gjorde en feil. Norsk politikk stimulerte for hardt på det tidspunktet fordi man var redd for å se et helt annet bilde, sa Solberg til NRK i mai fjor.
(©NTB)
