De høye strømprisene vi ser i dag kommer fra at EU naivt gjorde seg avhengig av Russisk gass. Konsekvensene av denne politikken ser vi rundt oss nå. Det er et stresset EU som prøver å finne alle mulige kilder til å erstatte den russiske gassen. Samtidig som de prøver å få ned strømprisen, for å kunne redde europeisk industri fra en massedød.
En viktig komponent av denne overgangen er videre utvikling av grønn energi. Om det er vind, sol hav eller forhåpentligvis atomkraft – vil tiden vise. Alle feltene er under utvikling og blir gitt store summer og subsidier for å gjøre prosessen raskere.
Med grønn energi er det kritisk med batterier som kan lagre og holde på denne energien, til det er behov for den. I batterier er det viktige og krevende mineraler som kobber, nikkel, kobolt, litium og andre sjeldne jordmineraler.
Det nye problemet som da oppstår er at det er Kinas kommunistparti som står for mesteparten av produksjon, og utvinning av materialer som kreves av batteriindustrien.
Kobolt spesialist Darton Commodities estimerer at kinesiske raffinerier står for opp mot 85% av verdens produksjon av kobolt til batterier.
I dag blir mesteparten av kobolt utvinnet fra den Demokratiske Republikken Kongo, der kinesiske selskaper eier sirka 70% av markedet. I august meldte er stort kinesiske gruveselskap av de skal doble produksjonen sin av kobber, og kobolt i sine største gruver i Kongo.
Det kinesiske eierskapet over produksjonslinjen kommer til å være en viktig politisk brikke i årene framover, og ikke minst en utfordring for EU og USA. Både USA og EU driver nå og utvikler nye fabrikker. Mot slutten av tiåret er det antatt at det vil være 28 nye fabrikker som produserer litiumprodukter. Noe som vil være en produksjonsøkning på 1440% fra 2020 nivåer.
Produksjonen av gruvedrift og prosessering av de andre mineralene vil falle langt etter da EU og USA ikke invester nok i utviklingen av disse feltene framover.
Så ved å fjerne vår avhengighet av russisk gass, går vi inn i en lik felle med å bli avhengig av kinesiske råvarer.
