Norge henger langt etter EU i energilovgivningen. Dette er blitt uholdbart for næringslivet, mener Fornybar Norge.
Grønt norsk hydrogen kan ikke sertifiseres i EU.
Norske prosjekter får problemer med å få tilgang EUs hydrogenbank.
Norsk luftfart får ikke registrert fornybart drivstoff i EUs databaser og må dermed kjøpe flere kvoter for sine utslipp.
Alt dette er et resultat av at Norge henger etter EU i energilovgivningen, slo spesialrådgiver Knut Kroepelien i Fornybar Norge fast i regjeringens høring om EØS-utredningen onsdag.
– På energiområdet er situasjonen nå blitt uholdbar for næringslivet, sier han og viste til det såkalte etterslepet av EU-regler som ikke er blitt innlemmet i EØS-avtalen.
Blant disse er EUs Ren energi-pakke fra 2018. Blant rettsaktene i pakken er det omstridte fornybardirektivet.
– Siden den gang har EU fått to nye pakker på plass. Dette får nå konkrete konsekvenser for norsk fornybarnæring, sier Kropelien.
Kritikken støttes helhjertet av Tor Kristian Haldorsen fra Norsk Hydrogenforum.
Han peker på at det er avgjørende for hydrogennæringen å ha de samme spillereglene som europeiske produsenter.
Hydrogen har lenge vært pekt på som et av områdene som kan erstatte olje- og gassindustrien.
Nå skyves investeringsbeslutninger fram i tid som følge av usikkerhet rundt regelverket, påpeker han.
– Ved manglende implementering av både fornybardirektivet og hydrogen- og avkarboniseringspakken risikerer hydrogenprodusentene å miste kunder som trenger sikkerhet for at produktene er i henhold til EUs krav, framholdt Haldorsen i høringen.
Kritikk av myndighetenes treghet med å innlemme EU-regler som ligger innenfor EØS-avtalen, som fornybardirektivet, gikk for øvrig igjen i høringen. I dag er det såkalte etterslepet på rundt 500 rettsakter.
EUs hydrogenbank ble opprettet i 2022, med et totalbudsjett på 800 millioner euro. Hydrogenbanken er en finansieringsmekanisme som skal få fart i produksjonen av fornybart hydrogen.
På fjorårets Arendalsuke kunngjorde energiminister Terje Aasland (Ap) med brask og bram overfor NTB at Norge skal bli med i hydrogenbanken.
Men problemet er at definisjonen av hva som er grønt hydrogen, ligger innbakt i fornybardirektivet.
Så lenge Norge ikke har sagt ja til direktivet, blir det mye vanskeligere å få definert norsk hydrogen som grønt, forklarer Fornybar Norge til NTB.
Det kan igjen føre til problemer for norske hydrogenprosjekter å få støtte fra banken.
Men helt svart er det ikke. I april i år var det norske selskapet Skiga blant de første sju selskapene som fikk støtte fra hydrogenbanken.
(©NTB)
