EU har varslet regjeringen om innføring av beskyttelsestiltak på jernlegeringer. Norge blir omfattet, opplyser næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).
Slike beskyttelsestiltak kan gjelde både toll og minstekvoter.
– Regjeringen er informert om at EU nærmer seg beslutning om beskyttelsestiltak på ferrolegeringer, og at Norge vil omfattes av disse tiltakene, sier Myrseth i en epost til NTB.
Ferro- eller jernlegeringer brukes i stålproduksjonen, og Norge er storeksportør av slike produkter til EU. Hele 43 prosent av EU-importen kommer fra norske produsenter. Beskyttelsestiltakene kan potensielt ramme 2000 norske arbeidsplasser.
Siden EU først varslet om tiltakene, har regjeringen kjempet med nebb og klør for at Norge ikke skal omfattes, ettersom EØS-avtalen gjør Norge til en del av EUs indre marked
– Vi er uenig med EU i dette. Regjeringen mener at Norge ikke skal omfattes av beskyttelsestiltakene. Vi mener EØS-avtalen ikke åpner for at Norge kan omfattes av slike tiltak, sier Myrseth.
EU mener derimot at Norge må behandles som et tredjeland på lik linje med alle andre land som ikke er medlem av unionen.
EU-kommisjonen legger opp til at reglene trer i kraft 18. november. Men forslaget må først godkjennes av medlemslandene.
– Regjeringen vil fortsette arbeidet mot medlemslandene de neste dagene. Vi har vært i kontakt med EU om denne saken siden de annonserte undersøkelser om eventuelle beskyttelsestiltak på ferrolegeringer i desember i fjor, sier Myrseth.
NHO-sjef Ole Erik Almlid mener det er alvorlig at Norge havner på utsiden av EUs beskyttelsestiltak.
– Vi er bekymret for at Norge settes på utsiden når EU ser et økende behov for å beskytte egen industri. Det vi i så fall ramme norsk eksport, sier han.
EØS-avtalen er avgjørende for norsk næringsliv, påpeker han.
– Men vi frykter at avtalen ikke alltid sikrer oss mot slike tiltak fra EU. Dette må ikke få sette presedens for videre markedsadgang i EU, sier Almlid.
Det varslede tiltaket har allerede fått konsekvenser. Aksjekursen til Elkem, som er blant selskapene som rammes, falt over 6 prosent på Oslo Børs kort tid etter at nyheten ble kjent, skriver E24.
Også politikere på begge sider av det politiske spekteret reagerer. Høyres Ine Eriksen Søreide mener saken er svært uheldig.
– Det mest alvorlige er begrunnelsen EU gir for å ikke unnta Norge fra disse beskyttelsestiltakene, nemlig at EØS-avtalen ikke gir et unntak. Dersom den forståelsen blir stående, har det svært store konsekvenser på flere områder for norsk næringsliv. Det vil bety at det i praksis etableres to ulike deler av det indre marked, påpeker hun.
Rødts næringspolitiske talsperson Geir Jørgensen mener tiltaket kan føre til det han kaller en meningsløs handelskrig.
– Dette kan bli en katastrofe for arbeidsfolk og næringsliv i Distrikts-Norge, sier han.
– Påstandene fra EU om at norsk metallindustri har skadet medlemslandene, er direkte feilaktige og selvskading fra EU. EU har ønsket denne importen, som har gitt dem tilgang på viktige metaller som de ikke produserer nok av selv. Vi må si tydelig fra at straffetiltak som dette må fjernes, og at Norge ikke kan akseptere markeringer som dette, sier Jørgensen.
I begynnelsen av november var det derimot små tegn til optimisme. EU har nemlig plikt til å varsle EØS-landene én måned i forkant om slike tiltak.
Men noen varsling kom ikke, og ettersom 18. november er siste frist for å innføre beskyttelsestiltak, var enmånedsfristen dermed blitt oversittet.
Det er Frankrike, Polen og Slovakia, med støtte fra Spania, som har bedt om et slikt beskyttelsestiltak som et ledd i å skjerme egen stålindustri.
Men etter det NTB kjenner til, har Tyskland vært lite begeistret, ettersom tysk bilindustri bruker mye ferrolegeringer fra Norge. Økt toll vil gjøre det dyrere.
EUs generaldirektorat for handel, DG Trade, har to ganger tidligere i år, i juli og oktober, lagt fram konkrete forslag om beskyttelsestiltak, herunder både toll og minstepris, for ferrolegeringer. Men begge forslagene ble trukket.
