Den amerikanske økonomien krympet i første kvartal, men bak overskriftene skjuler det seg et langt mer nyansert bilde. Innenlandsk etterspørsel er sterk, arbeidsmarkedet holder seg, og handelsbalansen kan gå fra å trekke ned til å løfte veksten i andre kvartal.
BNP i USA falt med 0,3 prosent på årsbasis i første kvartal 2025. Tallet har skapt bekymring for retningen på amerikansk økonomi – og utløst stor schadenfreude blant det Trump-kritiske kommentariatet. Men er dette virkelig et tegn på underliggende svakhet? Eller skyldes nedgangen midlertidige, tekniske faktorer som skjuler en ellers robust utvikling?
BNP-fallet skyldes to tekniske faktorer
For det andre bidro offentlig sektor negativt med 0,25 prosentpoeng, første gang siden 2022 at myndighetenes bidrag til veksten var negativt – ikke minst takket være den kostnadskuttende innsatsen til Elon Musk og departementet for regjeringseffektivitet (DOGE). Mens mange vil si at kutting av offentlig sløsing isolert sett er bra, så har det en negativ vekstimpuls slik som bruttonasjonalproduktet kalkuleres.
Nedgangen skyldtes utelukkende to komponenter. For det første trakk nettoeksport ned BNP med hele 4,83 prosentpoeng, som følge av at importører fremskyndet varekjøp i forkant av Trumps varslede tollsjokk – som først for alvor trådte i kraft fra “frigjøringsdagen” den 2. april. Dette var et klassisk tilfelle av toll-frontrunning. Importører ville komme straffetollen i forkjøpet.
Ser man bort fra disse to faktorene, så bildet langt bedre ut: reell innenlandsk etterspørsel (real final sales), vokste med solide 3,1 prosent i årstakt.
Importboom kan bli eksportløft i Q2
I stedet for å signalisere svakhet, kan BNP-fallet i første kvartal tolkes som en tidsforskyvning – Import som i fravær av Trumps straffetoller ville skjedd i andre kvartal og senere i året, ble fremskyndet til første kvartal. Økonomiske agenter er som hovedregel rasjonelle.
Det er derfor mye som taler for at dette var en engangseffekt og at handelsbalansen følgelig vil kunne normaliseres i andre kvartal. At nettoeksport kan gå fra å være en kraftig bremsekloss til å bli en positiv vekstimpuls, selv om handelskrigen neppe vil være avblåst og over.
Atlanta Fed venter vekstrevers
Denne oppfatningen får stadig sterkere støtte fra sanntidsdata. Atlanta Federal Reserves GDPNow-modell – en av de mest fulgte indikatorene for amerikansk vekst – ble tirsdag oppjustert fra 1,2 til 2,2 prosent årlig vekst for andre kvartal. En viktig driver bak oppjusteringen er endrede forventninger til vekstimpulsen fra handelsbalansen. Strengt tatt, så kraftig som nettoeksporten subtraherte fra den registrerte BNP-veksten i første kvartal, skal det ikke mye til for å reversere denne effekten i andre kvartal.
Capital Economics anslår på sin side at reverseringen av importboomen fra Q1 vil gi betydelig drahjelp til BNP i Q2, og løfte veksten over 2 prosent. De advarer likevel om at økt tollpress og vedvarende usikkerhet rundt global handel kan dempe amerikansk eksport – og dermed delvis nøytralisere gevinsten fra lavere import.
Arbeidsmarkedet holder stand – med nyanser
Arbeidsmarkedet tegner et lignende bilde av robusthet, med enkelte svakhetstegn. Den månedlige arbeidsmarkedsrapporten for april (Nonfarm Payrolls) viste en sysselsettingsvekst på 175 000 nye jobber, drøye 40 000 flere enn ventet. Riktignok ble dette oppveid av nedrevideringer på 58 000 jobber for februar og mars, noe som gir en netto negativ overraskelse på rundt 16 000 jobber. Likevel holder arbeidsledigheten seg stabil på 4,2 prosent, og lønnsveksten har falt til 3,8 prosent på årsbasis, noe som tyder på at presset i arbeidsmarkedet er i ferd med å avta uten at det kollapser.
Arbeidsmarkedsrapporten bidrog til å dempe bekymringene om at amerikansk økonomi er på vei ned i en resesjon. CNBCs Jim Cramer – famøs for sine feilslåtte spådommer – gikk så langt som å avblåse resesjonsfaren etter rapporten. Samtidig sank forventningene for at Federal Reserve vil kutte renten på neste rentemøte i juni. Mens markedet priset 60% sjanse for et rentekutt for en uke siden, har oddsen nå mer enn halvert seg til under 30%. Forventningene har følgelig økt for mer haukete formuleringer fra Fed-formann Jay Powell på kveldens rentemøte. Muligheten for et rentekutt i kveld anses som helt tatt av bordet.
Toll, vekst og Trumps trepunktsplan
I en kronikk i Wall Street Journal i helgen skisserte finansminister Scott Bessent Trumps økonomiske strategi: reforhandling av handel gjennom toll, forlengelse av Trumps skattekutt fra 2017 og deregulering.
Uansett hva man måtte mene om denne linjen, og uroen den medfører på kort sikt, så har Trump-administrasjonens politikk en konsekvent økonomisk logikk. En logikk som de fleste økonomer og kommentatorer fant helt ukontroversiell – så lenge det ikke var Trump som frontet linjen. Verdenshandelen må rekalibreres og “Kinasjokket” må i det minste dempes, om ikke korrigeres.
Selv om økonomer med rette hevder at Kinas inntreden i verdensøkonomien har hatt et stort netto positivt bidrag til fremgang og velstand, så er det samtidig sant som Bessent påpeker at effekten for mange enkeltindivider, spesielt i den hardt prøvede amerikanske arbeiderklassen, har vært katastrofal:
For å forstå hvor presserende denne økonomiske ombalanseringen er, må man først forstå hvorfor den i det hele tatt er nødvendig. Tidlig på 2000-tallet representerte høydepunktet for nyliberalismen – det som ble kalt «historiens slutt», der despoti skulle vike for demokrati og frihandel.
Ikke helt tilfeldig sammenfalt denne perioden også med Kinas fremmarsj i verdenshandelen etter landets inntreden i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i 2001. Økonomene David Autor, David Dorn og Gordon Hanson identifiserte det såkalte «China Shock» i en studie fra 2016 om de skjeve virkningene av handelsliberalisering: 3,7 millioner amerikanere mistet jobbene sine. Utflytting av produksjon til Kina forklarte 59,3 prosent av tapene i amerikansk industrisysselsetting, og de fleste av disse arbeiderne endte i langvarig arbeidsledighet.
Handelsdiplomati kan snu narrativet – men markedet venter
Om Trump lykkes i å få til 50–100 nye handelsavtaler gjenstår å se. Men forrige fredags positive signaler om sino-amerikanske samtaler tyder på at kompromiss fortsatt er mulig. Denne skribenten vil til og med våge si det fortsatt er det mest sannsynlige scenariet. OPPDATERING: Denne troen styrkes av nyheten om at USA og Kina vil møtes for forhandlinger i Sveits til helgen.
Likevel er faren reell for at vedvarende stillingskrig med gjengjeldelsestoll mot gjengjeldelsestoll mellom Trump og USAs handelspartnere kan føre til fullstans i utenrikshandelen og en dyp resesjon. Dersom handelssituasjonen stabiliserer seg – selv under et mer proteksjonistisk regime – kan Q1-tallene fort vise seg å være en statistisk anomali, snarere enn starten på en resesjon. Men som som Howard Marks fra Oaktree sier i et intervju, er vi fortsatt i limbo og eventuelle gevinster fra Trumps tollpolitikk vil ikke komme før i det lengre løp, mens motvinden fra tollsjokket bremser økonomien på kort sikt.
