Nyheter
(+) Er Norge i en krigsøkonomi, eller på vei inn i en krigsøkomomi?
Obs! Denne saken er over 12 måneder gammel.
I september 2022 meldte statsråd Anette Trettebergstuen at Norge var på vei inn i en krigsøkonomi. Nå, nesten to år senere, kan vi spørre: Har det hun sa holdt?
Med økte globale spenninger, økende militære budsjetter, økt militær produksjon, og et økt fokus på krig og konflikt i medier, kan det virke som at verden enten forbereder seg på krig eller sikrer seg mot en potensiell konflikt.
I litt over to år har den russiske invasjonen og okkupasjonen av ukrainske landområder pågått. Norge, store nasjoner i Europa, EU og USA har betydelig økt sin produksjon av krigsmateriell. Hvor stor økning må til før vi kan si at vi er i en krigsøkonomi?
Hva er krigsøkonomi?
Den økonomiske betingelsen om at store deler av en stats offentlige utgifter brukes til militære utgifter i forbindelse med opprustning, krigføring og okkupasjon av andre stater, slik at militærutgiftenes andel av BNP vokser. Videre kan det sies at produksjonskapasiteten i landet endres til å bidra mest effektivt til å opprettholde krigens forbruk.
Norge
I Norge har vi bedrifter som Kongsberg Gruppen (KOG) og Nammo (ikke børsnotert) som er de store våpen- og ammunisjonsprodusentene. Bedriftene er delvis eid av den norske stat og står for utvikling av våpensystemer, samt produksjon av ammunisjon og annet krigsmateriell.
Tidlig i 2023 varslet regjeringen at de skulle investere store beløp i disse selskapene for å øke landets produksjon av materiell. Grunnen til investeringen var todelt. Norge har donert mye materiell til Ukraina for å hjelpe deres kamp mot Russland, og må etterfylle våre egne lagre for å sikre Norges forsvarsevne. Samt at Norge trenger økt produksjon for å dekke den økte etterspørselen i markedet.
I en prognose fra mai 2024 fra regjeringen sies det at Norge vil bruke 2,17% av BNP på forsvaret i 2024. Den nye prognosen kommer etter at Norge sin store» satsning på forsvar ble offentlig. En slik prioritering av budsjett vil være godt over NATO sitt fellesmål om at medlemsnasjoner skal bruke 2% av BNP på forsvaret sitt.
Som vi ser i grafen under er det for mange land i Europa som er under 2% målet og har en stor jobb foran seg. Stemningen i Europa tilsier at de fleste landene nå jobber hardt for å nærme seg målet.
Ukraina
Ukrainas økonomi er fullmobilisert med forsvarsutgifter på 44 milliarder USD i 2022, en økning på 640 % fra 2021, og 34 % av BNP gikk da til forsvaret. Disse forsvarsutgiftene har fortsatt å øke. Før invasjonen hadde Ukraina en befolkning på 41 millioner og et BNP på rundt 200 milliarder USD, men i 2022 har krigen redusert økonomien med over 30 % til rundt 150 milliarder USD.
Befolkningen har også sunket betydelig, med 7,8 millioner ukrainere som har flyktet utenlands, og en studie fra St. Andrews-universitetet anslår en mulig fremtidig befolkning på 28 millioner. Den demografiske situasjonen forverres av at mange flyktninger, hovedsakelig kvinner og barn, ikke vender tilbake. Denne befolkingsendringen vil ha mye å si for økonomien når krigen er over.
Russland
Russlands krigsøkonomi opererer på redusert kapasitet sammenlignet med Ukrainas fullmobiliserte økonomi. I 2022 brukte Russland 86,4 milliarder USD på forsvar, omtrent dobbelt så mye som Ukraina, men dette utgjorde bare 4,1 % av BNP.
Russland har klart å håndtere krigen og vestlige sanksjoner relativt bra, delvis fordi mange ikke-vestlige land har økt handelen med Russland, og ved hjelp av parallellimport» via tredjeland. Til tross for dette viser økonomien store budsjettunderskudd, fallende inntekter og betydelige kostnadsøkninger, med en tredjedel av statsbudsjettet som går til forsvar og sikkerhet.
Kreml har overført mange av krigens kostnader til regionale budsjetter og statseide selskaper, som har fått pålagt ekstra skatter. Mens staten blir mer autoritær for å opprettholde krigsinnsatsen, er det usikkert hvor langt Putin kan gå.
Fremover
Ukraina vil fortsatt ha et stort behov for støtte av Europeiske nasjoner, USA og andre for å kunne holde tilbake Russiske styrker. USA´s kongress stemmer jevnlig for nye støttepakker til Ukraina, mens Norge har godkjent et flerårig støtteprogram der vi skal gi støtte for 75 milliarder kroner over fem år. Andre store nasjoner i Europa som England og Tyskland gir massiv støtte i form av materiell. Det er lite som er kjent om hvor Russland mottar støtte fra til sin krigføring, men det finnes bevis for at de mottar støtte fra Iran, Nord Korea og kanskje Kina.
Konklusjon
Når vi ser på hvor liten del av det norske statsbudsjettet som går til forsvaret kan vi ikke, i henhold til definisjonen av hva en krigsøkonomi er, si at vi er i en krigsøkonomi. Det Trettebergstuen kanskje skulle sagt var at Norske politikere har begynt å ta forsvaret av nasjonen litt på alvor. I 2024 vil Norge overstige NATO sitt mål om at 2% av BNP brukes på forsvar. Men med tanke på at vi deler en grense til Russland – burde det kanskje være mye høyere.
