På nesten alle fronter har Donald Trump forandret USA drastisk på kort tid. Onsdag når han den velkjente 100 dager-milepælen i sin andre presidentperiode.
Twitter er byttet ut med Truth Social, og det republikanske partiet Trump har i ryggen, er forandret – motstemmene er svekket og Trumps plattform er den ubestridte ideologien.
– Hele Trumps første periode var som en uforløst MAGA-overtakelse. Det var mange forsøk på å gjøre det samme som nå, men der man ble stoppet av de voksne i rommet, sier førsteamanuensis Hilde Eliassen Restad ved Bjørknes Høyskole til NTB.
Hun kaller det som har skjedd de første hundre dagene, et bevis på «hva ren 100 prosent MAGA betyr». Restad peker på utenriksminister Marco Rubio – som i første periode ville hatt mange andre til å støtte seg på når han ville begrense Trumps politikk, men som nå må være helt lojal.
Professor Hilmar Mjelde ved Høgskulen på Vestlandet er enig.
– Trumps presidentskap er en eksistensiell krise for det amerikanske demokratiet. Demokratiet og politiske friheter er i alvorlig fare, og det skjer i stort tempo, sier han til NTB.
Trumps politikk har foreløpig møtt lite motstand i Kongressen. I rettsvesenet har det vært flere begrensninger, og Restad tror heller ikke han møter ubegrenset lojalitet fra høyesterett. Trumps ministre har rotet seg inn i noen problemer på egen hånd – blant annet i form av den nå berømte Signal-saken, der forsvarsminister Pete Hegseth la til en journalist i en chattegruppe.
– De problemene som er skapt av inkompetanse og skjødesløshet, dukket også opp i første periode. Trump oppnevner heller folk som er lojale, enn folk som er kompetente. Han lærte i første runde at hvis man gjør det omvendte, går det galt for ham, sier Restad.
Trump bruker sin makt for å kjempe mot sine påståtte fiender og institusjoner han misliker. Til og med rettsvesenet har vært i søkelyset: En dommer i Wisconsin ble pågrepet, men raskt løslatt, av føderalt politi. Trump har også truet med riksrett mot en dommer som gikk imot ham.
Nyhetsbyrået AP har mistet plassen sin i Det hvite hus, Harvard-universitetet har mistet føderal støtte, og propalestinske studentdemonstranter er blitt pågrepet og utvist.
Kampen mot såkalt «DEI» – eller likestillingspolitikk – har ført til at Pentagon-sider om svarte soldater er blitt fjernet
, og flere land har innført reiseadvarsler
for transpersoner. Klimapolitikken er blitt satt til side, og Trump-administrasjonen jobber aktivt for å blokkere fornybarprosjekter.
Et annet Trump-løfte var å oppnevne mangemilliardæren Elon Musk til å starte en nedskjæring av statlige utgifter. Hans kontor DOGE har jobbet etter samme metode som techbransjen, skriver nyhetsbyrået AP: Ødelegg ting, finn så ut hva du vil fikse. Tusener har fått sparken og hele direktorater er nedlagt uten særlig konsekvensanalyse.
Helseminister Robert F. Kennedy har kuttet i forskningsfinansiering, samt i flere direktorater som sørger for amerikanernes folkehelse – blant annet det amerikanske mattilsynet. Hvor mye penger som faktisk blir spart, er fortsatt høyst uklart. Et anslag som siteres av New York Times,
viser at kuttene kan koste skattebetalere 135 milliarder dollar i år.
Nå har Musk sagt at han trekker seg fra DOGE-prosjektet
, selv om det er uklart når.
– I første runde har det vært en endeløs tsunami av forsøk på å angripe alle mulige aspekter av USA. Nå som ting endelig kommer oppover i rettssystemet og Musk er ferdig, kan man kanskje oppleve at disse bølgene trekker seg tilbake, sier Restad.
Det tror ikke Mjelde.
– Erfaringene fra land som Peru, Venezuela, Tyrkia og Ungarn tilsier større og mer akutte kriser i USA fremover.
Innvandringspolitikken har også vært i fokus. Trump har godkjent deportasjoner utenfor vanlige regler og sendt hundrevis av angivelige gjengmedlemmer til et gigafengsel i El Salvador – uten rettssak. Her har administrasjonen også møtt på massiv motstand i rettsvesenet. Presidenten truer også med å oppheve grunnlovsfestede rettigheter til statsborgerskap om man fødes på amerikansk jord. Samtidig har antall grensekrysninger fra Mexico falt kraftig.
– Han har klart å få kontrollen over grensen mot Mexico. Det var tvingende nødvendig. Stater må kontrollere grensene sine, ellers skaper det flere og større problemer på helt andre politikkfelt, sier Mjelde.
Kampen mot institusjoner har også gjenspeilet seg på utenriksfronten, der Trump har gått hardt ut mot en rekke av USAs allierte samt nærmest stengt landets bistandsetat USAID. Samtidig har det kommet trusler om annektering av Canada, Grønland og Panama – og viktige allierte er usikre på om de kan stole på USA lenger. Forsøkene på å stanse krigene i Gaza og Ukraina har vært uten hell hittil.
Det aller største økonomiske jordskjelvet sparte han til 2. april. Da kunngjorde Trump kjernen i sin handelspolitikk: straffetollsatser på nær alle land i verden. De neste ukene ble det stor uro på aksjemarkedene, samt stadige skifter fra Trump. En dag ble straffetollen mot Kina skrudd opp kraftig, en annen dag ble tollen satt på pause. De fulle konsekvensene er ikke kjent ennå – men forbrukertilliten faller kraftig, aksjemarkedene har gått i minus, og investorenes tillit er også på vei ned.
– Trump er i ferd med å gjøre alvorlig skade på amerikansk økonomi. Det så ikke Trump for seg, fordi han skjønner ikke hvordan tollkrig fungerer, sier Mjelde.
På terskelen til 100 dager som president viser meningsmålinger fra Pew Research
en fallende tillit til Trump. Kun 40 prosent synes nå at han gjør en god jobb som president.
(©NTB)
