Investornytt

Abonnér
Logg inn

Investornytt

Min side

Abonnement

Logg inn

Logg ut

Investor

(+) Dette bør investorer reflektere over!

(+) Innsidehandel: Hvor går grensene, tvilstilfeller og hva gjør man?
Thomas Borchgrevink er leder for Markedsmisbruk avdelingen hos Finanstilsynet.
Espen Teigland
Publisert Sist oppdatert

Obs! Denne saken er over 12 måneder gammel.

Investornytt har tatt en prat med Thomas Borchgrevink som leder kampen mot markedsmisbruk på Oslo Børs. Han er til daglig leder for Markedsmisbruksavdelingen hos Finanstilsynet. Tema for denne saken er grensedragninger og refleksjoner investorer må gjøre seg om de blir kontaktet av tilrettelegger i emisjoner. Hva kvalifiserer til innsidehandel og ikke!

Det har vært stor stårhei i investormiljøer og sist ut av ledelsen i ENSU som gikk ut og mente noen solgte aksjer i selskapet før en emisjon.

Kort om saken

Investornytt har tatt en prat med Thomas Borchgrevink som leder kampen mot markedsmisbruk på Oslo Børs. Han er til daglig leder for Markedsmisbruksavdelingen hos Finanstilsynet. Tema for denne saken er grensedragninger og refleksjoner investorer må gjøre seg om de blir kontaktet av tilrettelegger i emisjoner. Hva kvalifiserer til innsidehandel og ikke!

Det har vært stor stårhei i investormiljøer og sist ut av ledelsen i ENSU som gikk ut og mente noen solgte aksjer i selskapet før en emisjon.

Kort om saken

Det er mange selskaper på Oslo Børs som henter penger hver uke – for å gjøre dette er det naturlig at selskapene hyrer inn tilretteleggere i denne prosessen. Noen selskaper gjør det selv, men i de fleste tilfeller gjør aktører med konsesjon dette arbeidet. Dette medfølger et forholdsvis strengt lovverk for at informasjon ikek skal lekke ut og at noen oppnår en fordel i aksjemarkedet.

Vi har derfor pratet med Thomas Borchgrevink som leder markedsmisbruksavdelingen hos Finanstilsynet i Oslo om hva de tenker om saken.

Mer spesifikt forklarer Borchgrevink:

Hvis investor er i besittelse av innsideinformasjon, gjelder forbudet mot innsidehandel (MAR artikkel 14 bokstav c/artikkel 8) og forbudet mot ulovlig spredning av innsideinformasjon (taushetsplikt», artikkel 10)»

Men hvordan havne i innsideposisjon?

Det naturlige er at når tilretteleggere ringer deg som investor er det første de skal spørre deg om – er du villig til å bli satt i innside. Da kan man enten svare ja eller nei. Her skal utsteder ikke nevne selskapsnavnet først – for da kan man resonnere seg frem til at en kapitalinnhenting er på gang.

Innsidelister

Borchgrevink forklarer:

Når det gjelder plikten til å føre innsidelister etter MAR (artikkel 18), gjelder dette bare for utstederselskapet og dennes rådgivere (advokater, f Espeninansielle rådgivere etc). Andre som mottar innsideinformasjon, har ikke listeføringsplikt etter denne bestemmelsen. Men selv om investor ikke har plikt til å føre lister etter MAR artikkel 18, vil investor ha plikt til å håndtere innsideinformasjon på en forsvarlig måte, slik at ikke informasjonen spres videre. Finanstilsynet anbefaler derfor at investorer som mottar innsideinformasjon, fører oversikt over hvem som mottar innsideinformasjon, hva informasjonen gikk ut på og tidspunktet vedkommende mottok informasjonen.

Investornytt spør tilsynet:

Om vedkommende sier nei, han (X person) ønsker ikke å bli satt i innside. Når han har lagt på, agerer X i aksjemarkedet og det (omtalte selskapet de ønsket at han skulle settes i innside i) med handel i instrumentet så vil det jo være subjektiv tolkning at person X – skjønte at dette var det kunne føre til en problemstilling mtp innsidehandel. Slik jeg tolker lovverket vil dette kreve» at at vilkårene i lovverket for innsidehandel er oppfylt, ref. i MAR artikkel 7 – og det essensielle der vil være presis» informasjon formidlet. (Det er det jo åpenbart ikke om han ikke mottar annet, enn informasjon og spørsmål om å bli satt i innside. Det kan vel ikke da påberopes i ettertid som investoren var såpass smart at han skjønte via annen informasjonsflyt (si medieoppslag) eller annen objektiv informasjon (kvartalsrapporter etc om finansiell posisjon i selskapet) skjønte at grunnen for at vedkommende ble kontaktet var en mulig emisjon (som regel senker kursen).

Borchrevink forklarer:

Jeg er enig med deg i at dersom en investor ikke mottar annet enn en generell forespørsel om å bli satt i innsideposisjon (som han takker nei til), er ikke dette i seg selv å anse som innsideinformasjon etter MAR artikkel 7. Jeg vil presisere at det da forutsettes at det IKKE oppgis hvilket selskap det gjelder.

Investor må likevel vurdere om denne informasjonen – i kombinasjon med eventuell annen informasjon han sitter med – til sammen kan utgjøre innsideinformasjon. Som ellers når man vurderer om informasjon utgjør innsideinformasjon, blir denne vurderingen helt konkret.

Reglene er de samme for profesjonelle som ikke-profesjonelle aktører. Likevel vil graden av profesjonalitet kunne ha betydning, f.eks. ved utmåling av et gebyr, hvor det kan være skjerpende at aktøren er profesjonell avslutter Borchgrevink.

Vurdering:

MAR artikkel 7

Hva er MAR Artikkel 7?

  • MAR (Market Abuse Regulation) Artikkel 7 er en del av EUs regelverk for å bekjempe markedsmisbruk, og definerer hva som utgjør innsideinformasjon. Reglene gjelder selskaper notert på børs og personer med tilgang til sensitiv informasjon.

Innsideinformasjon:

  • Definisjon: Informasjon av presis karakter som ikke er offentlig kjent, og som sannsynligvis vil ha betydelig innvirkning på prisen på et finansielt instrument dersom det blir kjent.
  • Krav: Informasjonen må være spesifikk nok til å indikere en mulig prisendring og være knyttet til utstedere av finansielle instrumenter, eller til instrumentene selv.

Eksempler på innsideinformasjon:

  • Store endringer i selskapets finansielle resultater.
  • Fusjoner, oppkjøp eller salg av betydelige eiendeler.
  • Endringer i ledelse eller styre.
  • Lansering av nye produkter som kan påvirke selskapets markedsverdi.

Formål:

  • Beskytte integriteten til finansmarkedene ved å sikre at alle markedsaktører har lik tilgang til viktig informasjon.
  • Hindre bruk av innsideinformasjon for å oppnå urettmessige fordeler i markedet.

Konsekvenser:

  • Bruk av innsideinformasjon, eller unnlatelse av å offentliggjøre det i tide, kan føre til alvorlige sanksjoner, inkludert bøter og straffeforfølgelse.

Mer informasjon les HER.

Blir man kontaktet av en tilrettelegger som regel en bank/meglerhus og blir spurt om å bli satt i innside og sier nei – er det fritt frem om en ikke forstår hvilket selskapet der er.

Blir man kontaktet av en tilrettelegger og de røper hvilket selskap det er snakk om og du sier nei før du får øvrig informasjon utover selskapsnavn – bør man ikke agere eller handle i aksjen.

Blir man kontaktet av en tilrettelegger og får vite at det er emisjon i selskap XX men avstår fra å tegne – men selger aksjer i markedet for å hindre i å sitte med tap hvis en emisjon kommer – bryter man åpenbart forbudet.

Blir man kontaktet av selskapene selv, er det åpenbart at man skjønner hvilket selskap det er snakk om. Så ikke agere i markedet på det, selvom du som investor da skjønner at her kan det komme en emisjon vil være i strid med reglene.

Espen har jobbet med økonomi og etterretning i mange år i politiet. Espen har holdt foredrag om etterretning og granskning i finans i privat næringsliv. Han har ledet Investornytt satsningen til våren 2025. Han er tidligere profilert oljetrader med høy avkastning og hobby investor på Oslo Børs. Han gikk i April 2025 av som daglig leder i Investornytt og jobber nå som konsulent for både norske og internasjonale selskaper på deltid.
Picture of Espen Teigland
investor

Nylige artikler

Mest leste artikler

Bjeffet frem av Labrador