Får regjeringen det som den vil, gis PST utvidede muligheter til å lagre informasjon som er åpent tilgjengelig på nett. Datatilsynet er sterkt kritisk.
Lovforslaget ble lagt fram i form av en proposisjon fredag. Regjeringen foreslår også å lovfeste og tydeliggjøre PSTs oppgaver som innenlands etterretningstjeneste.
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) kommenterte forslaget på en pressekonferanse. Hun trekker fram at PST i dag har begrensede muligheter til å følge med på ekstremistiske digitale nettverk.
– PST må være på internett, der trusselaktørene er. Regjeringen vil sikre at PST er i stand til å avdekke nye trusler på nett. Vi må kunne følge med på utviklingen av ekstremisme, etterretningsvirksomhet og mulige terrortrusler, sier Mehl.
Hun understreker at forslaget kun dreier seg om åpent tilgjengelig informasjon, som hvem som helst kan få tilgang til. Journalister bruker søkbare baser i sitt arbeid, og Mehl vil gi PST den samme muligheten.
Formålet er ikke å følge med på enkeltpersoner, men å se helheten, ifølge justisministeren.
– PST må kunne lagre informasjon fra åpne kilder som et grunnlag for analyser og etterretningsvurderinger. Vi kan også stå overfor nye og ukjente trusler som det er viktig at PST settes i stand til å forutse, for eksempel en eventuell utvikling mot voldelig klimaekstremisme, sier hun.
Assisterende PST-sjef Hedvig Moe sier at målet med forslaget til den nye lovendringen ikke er å masseovervåke norske borgere. Hun presiserer at terskelen for å følge enkeltpersoner forblir slik den er i dag.
– Den nye hjemmelen betyr ikke at vi kan lese folks eposter, og den betyr heller ikke at vi kan gå inn på noen fora som er beskyttet med passord eller på annen måte. Det betyr ikke at det blir andre vilkår for når vi kan følge enkeltpersoner, sier Moe.
Ifølge forslaget skal PST få lagre dataopplysninger i fem år. Det heter også at PSTs sjef eller andre som bemyndiges, kan bestemme at opplysninger skal beholdes i ytterligere fem år av gangen, men ikke lenger enn 15 år totalt.
Justisdepartementet foreslår at hjemmelen kun skal gjelde informasjon som «må antas å være nødvendig» for utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger.
Som en sentral sikkerhetsmekanisme foreslås det at den lagrede informasjonen skal sperres. Dette innebærer at opplysningene bare kan brukes til de konkret angitte formålene og at opplysningene ellers ikke anses å være registrert hos PST. Opplysningene skal holdes atskilt fra opplysninger som ellers behandles hos PST.
Tidligere har Datatilsynet gitt et høringssvar i saken, og etter fredagens presentasjon av forslaget er tilsynet fortsatt kritisk.
– Forslaget innebærer en grenseløs innsamling av opplysninger om norske borgeres aktivitet på internett, som vil gi PST et intimt innblikk i alles liv. Forslaget ser bort fra grunnleggende personvernprinsipper og mangler kontrollmekanismer som ivaretar menneskerettighetene våre på en god nok måte, skriver direktør Line Coll til NTB.
Ifølge Rett 24
vil forslaget gi PST rett til å lagre hva nordmenn skriver i kommentarfelt og sosiale medier, men lagringstiden er redusert etter kritikk i høringsrunden.
Direktør Mari Velsand i Medietilsynet minner om at balansen mellom sikkerhet og ytringsfrihet er sårbar.
– Forslaget er justert i riktig retning, men det er fortsatt en reell risiko for nedkjølingseffekter på ytringsfriheten. Vi mener et utvidet mandat til PST må utløse mer ressurser til kontroll og at PSTs ønske om utvidet lagringstid må begrunnes og prøves av annen instans, sier hun.
Velsand mener det er en bedring at PST ifølge forslaget har begrenset tilgang til den lagrede informasjonen.
(©NTB)
