Bitcoin nærmer seg den symbolske milepælen $100.000. Trumps valgseier har forandret spillereglene for kryptovaluta, og når Bitcoin bryter gjennom salgsmuren på dette nivået, kan det utløse et paradigmeskifte som omdefinerer finansverdenen.
I En sang om is og ild (aka Game of Thrones) beskytter en tusenvis av år gammel og tohundremeter høy mur det relativt siviliserte føydalsamfunent i de syv kongedømmene i syd, fra villmennene og hvite vandrere bortom muren i nord.
På samme måte beskytter salgsmuren ved $100.000 det etablerte finansielle systemet fra Bitcoin, ‘villmennene’ som utfordrer fiatsamfunnets verdensorden.
Hvis, eller rettere sagt når, Bitcoin bryter gjennom denne muren, vil det markere et tektonisk skifte for vårt finansielle og politiske system. Ikke engang drager kan redde bankvesenet da.
Bitcoin og $100.000: Milepælen alle venter på – men først må salgsmuren brytes
Bitcoin gjorde et første forsøk på å klatre over $100.000 fredag 22. november. Da var kryptovalutaen kun en hårsbredd unna, på $99.800. Et halvhjertet andre forsøk kom sist fredag. Men med de amerikanske finansmarkedene stengt for høsttakkefesten på torsdag og kun halv handelsdag på fredag, hadde ikke Bitcoin nok momentum til å komme over $98.700.
Salgsmuren ved $100.000 er formidabel. Det kan kreve flere forsøk før Bitcoin lykkes å bryte gjennom denne metaforiske muren. Det har sine naturlige forklaringer. For både langvarige Bitcoin-eiere og mer kortsiktige spekulanter har $100.000 lenge vært et logisk nivå for å sikre profitt. For eksempel, har Investornytts redaktør Espen Teigland uttalt at han vil selge en av sine tre oransjemynter når eller om prisen krysser denne symbolske milepælen.
Men, hvis Bitcoin først suser forbi $100.000, vil det ikke lenger være interessant å snakke om inkrementer på $10.000. Da er det $200.000, $500.000 og $1.000.000 som er de neste milepælene.
Trump-effekten: Hvordan valgseieren forandret spillereglene
November ble en begivenhetsrik måned for Bitcoin og kryptosfæren. Siden Donald Trumps valgseier for en måned siden, har Bitcoin steget med over 40 prosent. Trumps retur til Det hvite hus betyr at Washingtons krig mot krypto er over. Det i seg selv er nok til å rettferdiggjøre reprisingen av Bitcoin. Det krever lite fra Trump-administrasjonen å snu kursen; bare å avslutte forgjengerens fiendtlige politikk er nok til å gi Bitcoin rom for vekst.
Markedet signaliserer optimisme for fremtidige rammebetingelser. Men forventingene til konkret kryptopolitikk er på ingen måte skyhøye. For eksempel er forventingene om at Trump skal holde valgløftet om å opprette en strategisk Bitcoin-reserve i løpet av sine 100 første dager temmelig lave, på 28% om man skal tro Polymarket. Det er tilstrekkelig at Trump-administrasjonen slutter å føre forgjengerens krypto-politikk. Jo mindre, desto bedre. Via negativa – som Nassim Taleb sier.
Marc Andreessen og avsløringene som rystet kryptoindustrien
Marc Andreessen skapte blest med sin opptreden på Joe Rogan-podcasten forrige uke. Der bekreftet den prominente venturekapitalisten flere historier om hvordan myndighetene under Biden-administrasjonen har konspirert med bankvesenet for å stenge ned kontoene til gründere som har feil politiske meninger og/eller som driver i feil industri, ikke minst kryptoindustrien.
Andreessens intervju ledet til en flom av lignende avsløringer om og søkelys på praksisen med debanking. Blant annet om hvordan Facebooks kryptovaluta Libra, ble drept, og hvordan Donald Trumps kone og sønn fikk sine bankkonti stengt. Til og med hovedstrøms-økonomer som Tyler Cowen veier inn at debanking-fenomenet avslører et utdatert bankvesen.
Med Trump blir det andre boller.
Fra Biden til Trump: Washingtons krig mot kryptovaluta er avblåst og over
Gary Gensler har trukket seg som sjef for det amerikanske finanstilsynet (SEC) med effekt fra 20. Januar – dagen den nye presidenten innsettes. Det vil formodentlig bety slutten på den liberale praksisen med å servere selskaper i kryptobransjen med Wells-notiser; advarsler om mulige fremtidige tiltaler for uspesifiserte forbrytelser – den moderne institusjonaliserte ekvivalenten til å bli svartemerket av sjørøvere.
Det er med andre ord veldig lite som kreves av Trump-administrasjonen for å gi kryptoindustrien bedre rammebetingelser enn under Biden.
Blant Trumps utpekte regjeringsmedlemmer er både finansminister Scott Bessent og handelsminister Howard Lutnick uttalt pro Bitcoin. Blivende visepresident J.D. Vance eier bitcoin for flerfoldige hundretusen dollar, mens Lutnick antas å eie bitcoin for flerfoldige hundre millioner dollar. Det er rimelig å anta at det er Lutnick som vil bli primus motor for opprettelsen av en statlig strategisk bitcoin-beholdning.
Dette viser hvor fundamentalt situasjonen har blitt snudd opp ned for Bitcoin. Fra å ha en regjering som ønsket seg Bitcoin ned til null, har USA for første gang en administrasjon som ønsker seg Bitcoin til en million dollar eller mer. Det er ikke fritt for latente interessekonflikter, men det er bullish for Bitcoin.
Fasit for 2024 – Året da Bitcoin gikk fra å være en del av problemet til å bli en del av løsningen
2024 vil gå inn i historiebøkene som et monumentalt år for Bitcoin. Først med introduksjonen av spot ETFer for Bitcoin i januar, som markerte Wall Streets adopsjon av kryptovalutaen. Dernest med den politiske helomvendingen fra Washingtons krigføring mot kryptovaluta under Biden-administrasjonen til Donald Trumps omfavnelse av Bitcoin som et mulig nasjonalstrategisk verktøy, blant annet som virkemiddel for å løse den amerikanske statens voksende gjeldskrise. 2024 ble året der Bitcoin ble tatt inn i varmen av etablissementet – hvilket heller ikke er uten risiko. Nå gjenstår 30 dager til å se om Bitcoin kan krone året med å tangere $100.000. For 2025 vil det siktes høyere.
2024 vil bli husket som året Bitcoin gikk fra å være den stygge sorte andungen til å bli en sentral aktør i finansverdenen. Spørsmålet er ikke lenger om Bitcoin bryter $100.000, men hvor høyt kryptovalutaen kan stige i årene som kommer.
