Snart 35 år etter Sovjetunionens sammenbrudd kobler de baltiske landene denne helgen seg av det russiske elektrisitetsnettet.
Frakoblingen har geopolitisk og symbolsk betydning, og arbeidet med å kutte forbindelsen til Russland og Belarus har skutt fart etter at Russland invaderte Ukraina for tre år siden.
– Dette er en fysisk frakobling fra det siste gjenværende elementet i vår avhengighet av det russiske og belarusiske energisystemet, sier Litauens president Gitanas Nauseda.
EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen og andre inviterte skal være til stede under seremonien søndag når en spesialkonstruert 9 meter høy klokke i sentrum av Vilnius teller ned de siste sekundene til frakoblingen.
De tre baltiske landene, som alle er Nato-medlemmer, har ofte hatt kjølige bånd til Russland etter at de erklærte uavhengighet fra Sovjetunionen i 1990. Forholdet mellom Baltikum og Russland ble ytterligere forverret da Russland invaderte Ukraina i 2022.
Gjennom årene er 16 elektrisitetsforbindelser som knyttet de tre baltiske landene til Russland og Belarus, avviklet, samtidig som et nytt strømnett ble etablert for å knytte Baltikum til resten av EU, blant annet med undersjøiske kabler i Østersjøen.
Lørdag blir de gjenværende overføringslinjene for elektrisitet mellom Baltikum og Russland, Belarus, samt den russiske eksklaven Kaliningrad som er inneklemt mellom EU-landene Polen, Litauen og Østersjøen, skrudd av, én etter én.
Deretter skal det baltiske strømnettet gå for egen drift i 24 timer. Søndag skal det baltiske nettverket kobles til strømnettet fra kontinentet og Norden, via flere kabler til Finland, Sverige og Polen.
Kaliningrad som ikke har noen landforbindelse til Russland, har allerede sitt eget elektrisitetsnett.
Den russiske presidenten Vladimir Putins talsmann Dmitrij Peskov sier at frakoblingsplanen ble kunngjort i forkant av de baltiske landene, og at den russiske energisektoren hadde lagt forberedelser for å sikre at driften fortsetter uten avbrudd på russisk side.
– Disse planene ble kunngjort for lenge siden, og de krevde visse handlinger fra våre og deres elektrisitetsselskaper. Vi har tatt alle nødvendige skritt for å sikre pålitelig og uavbrutt drift av vårt enhetlige energisystem, sier Peskov.
Estland, Latvia og Litauen deler en grense med Russland og Belarus som har en total lengde på 1633 kilometer. De tre landene informerte Russland og Belarus om frakoblingsplanen i juli i fjor. EU har bistått Baltikum med 1,2 milliarder euro og støtte for å hjelpe de tre landene med synkronisering opp mot EUs strømsystem.
– Litauen har gjort mye de siste 30 årene for å frakoble seg og bli uavhengig. For tre år siden sluttet vi med å kjøpe noen som helst slags form for energi fra Russland. Det var svaret vårt på krigen i Ukraina, sier Nausėda.
Til tross for varsling i god tid, er de baltiske landene på vakt i tilfelle det skulle komme reaksjoner fra Russland og Belarus.
– Risikoen for nettangrep er fremdeles stor, sto det i en uttalelse fra den litauiske operatøren Litgrid i forrige uke. Litgrid la til at det fortsatt er behov for årvåkenhet, samarbeid og nettsikkerhetstiltak for å kunne avverge potensielle trusler.
Latvias statsminister Evika Silina advarte onsdag denne uken mot potensielle provokasjoner, men sa at Latvia er godt forberedt og at blant annet hæren og nasjonalgarden har trappet opp årvåkenheten og sikkerhetstiltakene.
– Det er åpenbart at det finnes risiko, og det har vi stor forståelse for. Men risikoene identifiseres og det finnes en beredskapsplan i tilfelle disse risikoene skulle bli reelle, sa Siliņa.
Etter at frakoblingsplanene ble kunngjort, har det dukket opp propagandakampanjer i sosiale medier og flygeblader i bygatene med falske advarsler om strømbrudd, alvorlig energimangel og skyhøye strømregninger for folk.
– Vi hørte disse ryktene, men vi er allerede vant til slike ting, sier den pensjonerte læreren Jolanta Karavaitienė i Vilnius.
– Selvsagt må vi koble oss fra dem. Gitt den geopolitiske situasjonen ser jeg ingen grunn til at vi skal være der (i det russiske strømnettet), sier Karavaitienė.
Men noen har likevel tatt forholdsregler. Kringkasteren ERR i Estland har meldt om økt salg av generatorer. Butikkjeden Bauhof solgte i forrige måned flere titalls flere generatorer enn sammenlignet med januar i fjor, mens konkurrenten Ehituse ABC har måttet innføre begrensninger på hvor mange folk kan kjøpe.
Baltikums vei mot energiuavhengighet har vært lang. I 2003, før Litauen ble medlem av EU, bestemte landet seg for å stenge det sovjetbygde atomkraftverket Ignalina. Nedstengningen var svar på bekymringer fra Brussel knyttet til anleggets sikkerhet. I 2009 ble det revet.
I 1999 bygde Litauen en offshore oljeterminal i Østersjøen. Sju år senere ble terminalen landets eneste importhavn for olje etter at Russland stanset oljeforsyningen til Litauen via det russiske rørsystemet Druzhba.
Litgrids administrerende direktør Rokas Masiulis sier at Litauen led mye som følge av stans i russisk oljeforsyning og høyere pris på russisk gass.
Men i dag har Litauen «mye mer en det vi trenger» når det gjelder elektrisitetskapasitet, både fra fossile kilder men også i økende grad fra sol og vind, sier han.
– Frakoblingen med Russland er verken dårlig for dem eller for oss. Vi var på sett og vis sammenkoblet og avhengig av hverandre. Nå skal vi bare gå hver vår vei, sier Masiulis.
(©NTB)
