Det er fortsatt helt uklart om Norge havner innenfor eller utenfor eventuelle beskyttelsestiltak fra EU i handelskrigen med USA.
Næringsminister Cecilie Myrseth var torsdag i Brussel for å møte flere EU-kommissærer, blant dem EUs mektige handelskommissær Maros Sefcovic.
Med seg hadde hun en bønn om at Norge må havne innenfor dersom EU setter opp generelle tollmurer som beskyttelsestiltak som følge av handelskrigen som USA har innledet.
– Vi er gjensidig avhengige av hverandre. Norske bedrifter og de produktene og tjenestene de selger hit, er fullt integrert i de verdikjedene som også resten av europeisk næringsliv er en del av. Vi har mye å stå opp for sammen, påpeker Myrseth overfor norsk presse i Brussel.
Men noen løfter fikk hun ikke.
– EU vet veldig godt hva Norges holdning er og har stor forståelse for vår posisjon. Men de kan ikke gi noen garantier, sier Myrseth.
Næringsministeren kom til Brussel dagen etter at USA og Donald Trump gjorde alvor av trusselen om 25 prosent toll på stål- og aluminiumsprodukter.
EU svarte prompte med å varsle toll på amerikanske varer som bourbon, jeans og motorsykler fra 1. april.
Og det er bare begynnelsen: Fra midten av april vil EU legge straffetoll på ytterligere en rekke amerikanske varer.
Bourbon-tollen fikk Trump til torsdag å true med 200 prosent toll på all alkohol fra EU.
Trump har også varslet at han vil heve tollsatsene på en rekke andre varer USA importerer. For å hindre at slike varer dermed blir dumpet på det europeiske markedet, kan EU innføre generelle tollmurer som et beskyttelsestiltak.
Norge kan havne på utsiden av slike murer ettersom vi verken er med i EU eller EUs tollunion.
Det er frykten til norsk næringsliv, ettersom mer enn 70 prosent av all norsk eksport går til EU.
– Det er veldig viktig med politisk påtrykk for å sikre slike unntak, sier kilder i Brussel i NTB.
Overfor NTB advarer næringsministeren mot å hausse opp situasjonen.
– Vi har et felles indre marked. Den forståelsen er stor også her. Så jeg har ikke noe behov for å hausse opp situasjonen enda mer enn det er. Det er ingenting som er innført ennå, påpeker hun.
– Det er viktig å ha litt is i magen, for vi må være klare på hva det vil snakke om. Så det er viktig også fra norsk side at vi forholder oss til det som er realitetene.
Men samtidig kan man ikke ta noe for gitt, erkjenner hun.
– Jeg skal ikke være naiv på det. Og det er en grunn til at næringslivet er bekymret. For det er også annet regelverk som man viser til, og det er jo WTO-regelverket som setter noen begrensninger når man innfører beskyttelsestiltak, sier hun.
– Norge fikk unntak for EUs beskyttelsestiltak mot stål og aluminium i 2018. Hva er det som tilsier at vi ikke får det denne gangen?
– Verden ser veldig annerledes ut i 2025 enn i 2018. Den gang var det også utfordrende runder, sier Myrseth.
Til sjuende og sist er det EUs medlemsland som bestemmer om Norge skal få unntak eller ikke.
