Over 26 millioner tonn med klær blir kastet i Kina hvert år, viser offisielle tall. Det aller meste ender opp som nye lag med søppel på gigantiske deponier.
To enorme hauger med klær og sengetøy ligger sortert på et fabrikkgulv et sted i Zhejiang-provinsen på Kinas østkyst. Jakkeermer, skjortesnipper og klesmerker tyter fram fra haugene som arbeidere stapper inn i store avfallsmaskiner som kutter alt opp til fibre.
Dette er første skritt på veien til nye klær, første fase i en gjenbruksprosess. Stedet er Wenzhou Tiancheng Textile Company, et av de største gjenbruksanleggene i Kina.
Tekstilavfall er et galopperende globalt problem. Bare 12 prosent av verdens tekstiler går til gjenbruk, ifølge Ellen MacArthur Foundation, en ideell organisasjon som følger bransjen med argusøyne. Bare 1 prosent av alle klær ender opp som nye.
Resten rives opp til ulike grader av fiber som brukes i bygge- og møbelnæringen som isolasjonsmatter og madrassinnmat.
Ingen steder er problemet mer presserende enn i Kina, verdens største produsent og forbruker av tekstiler. Over 26 millioner tonn med klær blir kastet hvert år, viser offisielle tall. Det aller meste ender opp som nye lag med søppel på gigantiske deponier.
Fabrikker som den i Wenzhou, tar bare unna en umerkelig liten del av klesindustrien i et land som er dominert av fenomenet «fast fashion» – bruk og kast.
Det er ekstremt billige klær som er framstilt av resirkulerbare, syntetiske stoffer, ikke bomull. Disse klærne er lagd av petrokjemiske bestanddeler som bidrar til klimaendringer og forurensning av luft og vann. Over 70 prosent av tekstilene som selges i Kina, er laget av syntetiske materialer.
Kinas fotavtrykk er globalt. Nettselskaper som Shein og Temu pøser ut billig varer og gjør Kina til en av verdens største produsenter av nettopp fast fashion. Billigproduktene selges i over 150 land.
For å oppnå en varig endring må det moteekspert Shaway Yeh kaller sirkulær bærekraft, gjøre sitt inntog hos de store kinesiske vareprodusentene. Bare på denne måten kan alt bli brukt på nytt, og det blir slutt på avfall.
– Man må begynne med fibre som kan brukes på nytt. Først da kan alt dette tekstilavfallet gå inn igjen i produksjonskjeden av nye produkter, sier hun.
Men heller ikke kinesisk bomull er helt uten tilsmussing, sier Claudia Bennett fra Human Rights Foundation. Mye lages ved hjelp av tvangsarbeid i Xinjiang-provinsen, det uigur-minoriteten i Kina bor.
– Ett av fem bomullsplagg i verden er knyttet til tvangsarbeid blant uigurer, sier Bennett.
I mai stanset USA importen fra 26 kinesiske handelshus for å unngå produkter som er produsert ved hjelp av tvangsarbeid. Men forsyningskjedene er lite oversiktlige, og bomull fra uigurene blir brukt i klær produsert i andre land, varer som ikke har merkelappen «Made in China», forklarer Bennett.
Kina er verdensledende i produksjonen av elbiler og busser som går på strøm. På denne sektoren har Kina satt seg mål om å bli karbonnøytralt innen 2060. Men fast fashion og resirkulerte tekstiler er kommet i bakleksen.
En rapport fra den uavhengige forbrukerorganisasjonen Remake viser at det er liten grad av ansvarlighet å spore blant de mest kjente kinesiske merkene.
Nettbutikken Shein selger produkter fra rundt 6.000 kinesiske klesprodusenter, men scorer 6 poeng av 150 på Remakes liste over kriterier for miljøvennlig vareproduksjon og hensyn til menneskerettigheter. Temu scoret null poeng.
Det amerikanske merket Skims, der Kim Kardashian er på eiersiden, fikk også null. Det gjorde også lavpriskjeden Fashion Nova. Everlane toppet listen over amerikanske produsenter, men fikk ikke mer enn 40 poeng, kun halvparten for bærekraftige varer.
Kinas hjemlige bærekraftspolitikk gjør ikke gjenbruk enklere. Det er rett og slett ulovlig å bruke resirkulert bomull i produksjonen av nye klær som selges på hjemmemarkedet. Dette var ment å skulle stanse bruk av forurensede materialer i produksjonen av nye.
Dette medfører at store tromler med tettvevde bomullslignende fibre, produsert ved Wenzhou Tiancheng-fabrikken fra brukte klær, bare kan selges til eksport, hovedsakelig til Europa.
For å gjøre omleggingen i Kina enda vanskeligere er mange kinesiske forbrukere kritiske til å kjøpe klær laget av gjenbruksmaterialer.
– Folk vil kun kjøpe nye klær, sier salgsdirektør ved fabrikken, Kowen Tang. Han mener det er fordommer heftet med brukte fibre og at skepsisen øker i takt med velstanden. Det å kjøpe nytt er blitt et bevis på vellykkethet.
Men i den yngre generasjon er det en gryende bevissthet om bærekraft, og flere start-up-selskaper jobber innenfor denne tenkningen. Blant dem er 30 år gamle Da Bao, som i 2019 dannet selskapet Times Remake i Shanghai.
Han bruker brukte klær til å skape nytt, og i selskapets visningsrom jobber skreddere med brukte klær av denim og andre populære stoffer for å skape ny «funky fashion».
– Vårt design er en miks av gammel stil og nyere estetikk innen klær. Av dette lager vi noe unikt, sier Bao.
En annen nyskapende bedrift ledes av Zhang Na. Hun selger klær, vesker og annet tilbehør lagd av plastflasker, fiskenett og kornsekker. Alle varene er utstyrt med QR-koder som viser sammensetning, hvordan de er lagd og opphavet til de enkelte bestanddelene.
(©NTB)
